Kjønnsforskere bygger sosialt konstruert partikkelakselerator
Et team kjønnsforskere er for tiden samlet på Høgskolen i Kvinesdal for å sosialt rekonstruere universets begynnelse. Med seg på laget har de fire poststrukturalister fra sosiologisk institutt på Blindern, tre dekonstruktivister fra Universitetet i Aurskog og en reformert senfocaultianer fra Hokksund.
Førsteamanuensis Bjørngunn Brandtzæg forklarer prinsippene bak den sosialt konstruerte akseleratoren mens hæn utfordrer tyngdekraften.
Den teoretisk modellerte akseleratoren skal gjenskape universets begynnelse ved å sette kjønn i bevegelse i en sosialt konstruert innretning bestående av en imaginær kjempepenis og en dualistisk vagina. Formålet er å eliminere behovet for reproduksjon ved å bevise at samleie ikke er en objektivt eksisterende seksuell realitet, men snarere et essensialisert metanarrativ konstituert av heteronormativ diskursiv praksis.
Forskningsgruppen fnyser av et konkurrerende eksperiment ved CERNs laboratorier i Sveits der 800 forskere forsøker å gjenskape universets begynnelse: – Big bang – atomer og partikler – dette er gammeldags, politisert forskning. Det er ingen som snakker sånn lenger. I hvert fall ikke på instituttet vårt, understreker førsteamanuensis Bjørngunn Brandtzæg.
– Alle de som er så opptatt av partikler og atomer glemmer at de ikke har noen betydning før man setter dem sammen til meningsbærende narrativer. For hva får du når du setter en gruppe atomer sammen, spør Brandtzæg, og gir selv svaret: – En kjempesvær, heteronormativ penis!
I går smalt rødvinskorkene idet man etter en intens diskurs klarte å dekonstruere et sjette kjønn fra en passasje i et upublisert Kristeva-paper. Det nye kjønnet har fått navnet hæh?. I et annet stort gjennombrudd viste gruppen i går at Harald Eia ikke er en fysisk realitet, men en postsemiotisk sosiolingvistisk konstruert smurf.
Teamet knytter særlig store forventninger til ettermiddagens plenumssesjon, der man skal dekonstruere gravitasjonen ved å flytte diskursen ut i friluft – utenfor høgskolens kantine i 8. etasje.
Slike folk gjør meg stolt! Min stemme bevrer, og sausen blir vassen. Jeg må sitere landsmoderen: ” Det er typisk norsk å være god!”
En sosialt konstruert partikkelakselerator vil neppe kunne gjenskape big-bang. Derimot kan det oppstå flere sorte hull, som kan vise seg å bli en fare for vår galakse.
Derfor bør dette eksperimentet stoppes umiddelbart.
Det er likevel imponerende at man har kommet fram til at “Harald Eia ikke er en fysisk realitet, men en postsemiotisk sosiolingvistisk konstruert smurf”. Dette resultatet stemmer forbløffende med annen forskning.
Dette er da ikke orginal forskning? De har ikke dekonstruert, de har kun rekonstruert Large Hardon Collider 🙂
Fyssiker: Saussure kan det ikke bli. Jeg henstiller til Landsmoderen å sikre deg plass i FN.
Jeg har ikke følt meg stoltere siden Per ble islamoid. Kari må jo følge med, og da har vi kommet enda nærmere målet. Takk til Landsmoderen for å ha utviklet oss slik at vi intuitivt vet hva som er bra!
P.S. De sorte hullene skal du ikke bekymre deg om. De skal være der.
Endelig! Dette er viktig forskning. Vi er flere på Institutt for Politisert Sammenlikning som lenge har ment at det ikke finnes ikke atomer. Det som finnes er kulturelt konstruerte sosialpartikler som søker sammen i større kulturklumper. Disse kulturklumpene kan i sin tur bli en del av større og mer sammensatte kulturforekomster – eksempelvis napoleonskaker, timeshareleiligheter og kjønnsorganer. Gjennom fysikkpolitisk sosialkoding har vi i lengre tid blitt undertrykket til å tro på en metafortelling om at dette er “den fysiske virkeligheten”, bare fordi vi kan oppfatte dem med sansene våre. Samtidig bygger all moderne forskning (som ikke er dårlig) på premisset om at det sensoriske apparatet slett ikke er “naturlig”, men sosialt konstruert. Dette premisset er såpass grundig innarbeidet på vårt institutt at det må betraktes som sant.