Den nigerianske halliken Olusegun Olabanjokola (29) stråler etter å ha vunnet Justisdepartementets kriminalitetsforebyggende pris for 2008. Prisen gis på grunnlag av hans arbeid for å gi utløp for den mannlige seksualiteten.
Det var forfatteren Mads Larsen som nominerte halliken til prisen. Larsen påpekte at en mann som ikke får pult utgjør en betydelig fare for samfunnet, og at kriminalisering av prostitusjon dermed kan få alvorlige konsekvenser. – Kraften i mannlig seksuell frustrasjon kan knapt undervurderes, og det er vanskelig å forutse effekten av at denne sikkerhetsventilen stenges, skriver Larsen i en kronikk i Aftenposten, og fortsetter: – Jeg kjenner flere som har erklært at de bare blir vanekriminelle, og ferdig med det.
En hallik som sysselsetter mer enn tjue nigerianske prostituerte yter dermed en betydelig innsats i det forebyggende kriminalitetsarbeidet, blant annet ved å holde Mads Larsens mange venner unna en kriminell løpebane.
Justisdepartementet erkjenner at kåte menn kommer til å drive rundt i Oslos gater som udetonerte antipersonellminer når sexkjøp blir forbudt fra 1. januar. – Menn er jo i bunn og grunn som dyr, og det må vi ta konsekvensen av, sier førstekonsulent Bjørnar Brandtzæg til Opplysningskontoret. – Vi kommer derfor til å sette ut onaniautomater på utvalgte steder i Oslo sentrum, der menn kan stikke penis inn et hull og få utløp for sine behov ved hjelp av en avansert mekanisk innretning.
Olabanjokola stråler av stolthet over prisen: – Jeg hadde ikke klart dette alene, sier han til Opplysningskontoret. – Jeg hadde aldri fått de tjue jentene som jobber for meg til Norge uten tett samarbeid med et kompetent nettverk av menneskesmuglere, dokumentforfalskere og korrupte politimenn. Denne prisen er til dere, roper halliken, på vei inn i Oslonatta for å feire.
Alt for enkelt, folkens. Med den overskriften hadde jeg håpet på noe overraskende.
Du har rett, Dyadeblogger. Det er for enkelt å ta Mads Larsen. Men det du ikke vet er at Olusegun Olabanjokola er en virkelig hallik i Oslo som nå er eitrende sinna. Han sitter med voododukker modellert fra våre bylinebilder (som vi var dumme nok til ikke å anonymisere). Disse dukkene er så utstudert komponert at han kan stikke oss direkte i synapsestimulatoren i hypofysen hvor ironi tilvirkes. Resultatet av denne behandlingen er at det nå er like vi begynner å skrive oppriktige tekster om resirkulering av plastposer og interreligiøs dialog.
Mvh,
Opplysningskontoret