Oppildnet av det som ser ut til å bli rekordvalgdeltakelse utvider nå kirken demokratiet også til andre sider av virksomheten. Kirkegjengere skal i framtiden også få anledning til å løse vanskelige bibelske spørsmål, og velge sine favorittdisipler og –guder med stemmeseddelen.
Gud må vente seg økende konkurranse etter hvert som kirka demokratiseres (Foto: angelofsweetbitter2009/CC)
– Skal vi ha en virkelig demokratisk folkekirke, må folk også få innflytelse over innholdet i religionen, sier informasjonsrådgiver Gjermund Dverglem.
Kirken ber nå om folkets hjelp til å avklare enkelte spørsmål dens ledere har klødd seg i hodet over i generasjoner. – Vi vil legge ut en del kontroversielle bibelske spørsmål til folkeavstemning, forklarer Dverglem. – Skal vi gå for en grusom og hensynsløs Gud som ” vil ødelegge dem uten skånsel, uten medynk eller barmhjertighet.” (Jer 13:14), eller en som er ”god mot alle, barmhjertig mot alle sine skapninger” (Sal 145:9). Er de som ikke er med oss, mot oss (Matt 12:30) eller kanskje for oss (Luk 9:50)? Skal man ”ikke svare dåren like dumt som han spør” (Ordsp 26:4), eller skal vi la ”dåren få svar som passer til hans dumhet” (Ordsp 26:5)? Er Gud usynlig (Joh 1:18, 2 Mos 33:20, 1 Tim 6:16) eller skal vi tro på den gamle luringen Moses som sier han snakket med Gud ansikt til ansikt? (2 Mos 33:11, 1 Mos 32:30).
– Vi sitter også med en følelse av at 12 disipler er i meste laget og litt uoversiktlig. Judas og Peter – greit nok, men trenger vi egentlig Taddeus og Bartolomeus? Spør Dverglem retorisk – Vi vil hver uke gi kirkemedlemmene anledning til å stemme ut en av disiplene til vi er nede i et mer håndterbart antall.
– Det viktigste stridsspørsmålet dreier seg imidlertid om selve sjefsposten, stillingen som Gud. Vi ser for oss en reform der dette gjøres om til en åremålsstilling, med mulighet for gjenvalg i én periode. Nå har vi jo hatt den samme gamle guden i lang tid, og folk begynner kanskje å føle behov for fornyelse.
– Hvem kan være kandidat til å overta?
– Det mest nærliggende er selvsagt Jonas Gahr Støre, avslutter Dverglem.
Fin artikkel, men får man komme med en liten innvending? Kan man ta det litt med ro med frasen “spør han retorisk”? Fin ting å si en gang i blant, men så vanlig her på Opplysningskontoret at den legger en demper på det ellers så sprudlende entusiastiske språkpolitiets glede over skriveriene.
Kjærlig hilsen,
språkpolitimester Lurius Lammelår
Faen. Jeg glemte kirkevalgkortet og førerkortet. Bankkortet er inndratt. Følte meg litt dum i kirkevalglokalet. Ja ja. Hvem faen har forresten satt fyr på denne busken?