– Jeg reagerte naturlig nok meget sterkt på dette, forklarer Raundalen.
Reidar og Truls Morten Brusletto i lykkeligere omstendigheter. (Flickr/CC/mikefinkelstein)
Barnepsykolog og mediedebattant Magne Raundalen fikk i dag oppreisning i Pressens faglige utvalg (PFU) etter at Dagbladet i går skrev en artikkel om barneoppdragelse og såkalte ”superforeldre” uten å intervjue Raundalen.
– For å begrense skadeomfanget skrev jeg straks en kronikk som Dagbladet trykket dagen etter. Men tanken på at alle de barna og deres foreldre som mediene har latt gå for lut og kald surveyundersøkelse i over ett døgn er vanskelig å leve med. Jeg har selv måttet oppsøke en nyopprettet psykologtjeneste som sikrer ettervern for kjendiseksperter som utelates fra medieoppslag.
Foreldre som Opplysningskontoret har vært i kontakt med forteller om våkenetter hvor de har vridd seg i svette laken mens de har lurt på hva Raundalen mener om fenomenet “superforeldre”. Far til fireåringen Truls Morten, EDB-ingeniør Reidar Brusletto, skildrer dramaet slik:
– Nå skjønner jeg endelig hvordan det var for familiene som opplevde de israelske aksjonene på Gaza. Og de hadde i hvert fall Mads Gilbert til å hjelpe seg! Å skulle legge ungene for natta uten å vite hvor lenge jeg skulle synge eller hvor ømt jeg skulle klemme, ja, det var et levende helvete. Plutselig slo det meg at jeg hadde sunget et vers eller to for mye av ”Dyrene i Afrika”, noe jeg febrilsk forsøkte å kompensere for ved å erstatte den vante klemmen med et godt håndtrykk. Det endte med at jeg knakk sammen og ble liggende på soveromsgulvet i skjelvende fosterstilling. Jeg roet meg ikke ned før Truls Morten hadde strevet seg gjennom samtlige vers av ”Trollmor”, mens han strøk meg i håret, forteller Brusletto.
– Det burde kanskje vært et medieoppslag i seg selv: ”Superbarna” som kompenserer for ”superforeldre” som svikter. Men ikke faen om jeg stiller opp til intervju uten at Raundalen får kommentere saken!
————
Siste: Dagbladet tar konsekvensen av kritikken og slipper Raundalen tilbake i spaltene.
Jeg synes at denne superforeldre saken har tatt litt av. Jeg jobber selv som pedagog og har hatt kontakt med utallige familier opp gjennom årene. Jeg tror ikke dette er så utbredt fenomen som dagbladet antyder.
Jeg synes mediene har en tendens til å svartmale normal foreldre adferd og skrekk-varsle virkningen av dette. Det blir rett og slett for dumt.
Takk! Jeg er så enig. Så fort mediene finner ETT case de kan lage en sak ut av så koker de en sju retters middag på en spiker. Finnes mange foreldre som har fått supre unger ved bare å kunne et vers av “dyrene i afrika”. Så lenge de vet du er glad i dem kommer du langt.
VG:”Nesten 4.000 barn som er folkeregistrert i Norge mangler i de norske skolene. Flere av barna er trolig sendt til foreldrenes opprinnelsesland.”
Og foreldrene bor i Norge. Hvorfor bryr ikke Raundalen og hans like, barnevernet,staten, seg om hvordan disse barna har det? Her i landet bestemmer nemlig myndighetene hvem som skal ha omsorg for barn når foreldrene ikke vil ha,- ingen foreldre kan plassere sine barn hos hvem de vil til oppfostring. Men barn med innvandreropphav er det ikke så farlig med, selv om noen av disse brune garantert er norske borgere.
Magne Raundalen fant “ikke noe fornuftig” i mitt innlegg til han under hans SEANSE i Dagbladet.
Hurra, jeg er særdeles glad for at jeg ligger utenfor hans fornuftssfære…