SURE MINER

(et ikke-sarkastisk prøveprosjekt på opplysningskontoret)

………………………………………………………………………………..

Rettsaken mot The Pirate Bay er allerede tapt. Den var tapt for ti år siden, for fem år siden, den er tapt til neste år og for all fremtid.

 

Illustrasjon: Opplysningskontoret.org

Illustrasjon: Opplysningskontoret.org

Mens nettet vokser med tusenvis av nye hoder nedenfra hver eneste dag, har gubbene i musikk- og filmindustrien fremdeles ikke bidratt med noe som minner om konstruktiv adferd. Listen over senkede tjenester er lang, men listen over nye fildelere og nye teknologier er enda lengre. De som tror det er vanskelig å finne torrentfiler uten TPB har ikke gjort leksen sin.

 

På samme måte som avisenes opplag faller i konkurranse med nettavisene, som poststemplede brev taper terreng i forhold til teletjenester, som telefonkatalogen er lagt død som papirprodukt, som bloggere velter politiske forslag fra frokostbordet forventer brukere at den kommersielle mediekulturen vi omgir oss med skal demokratiseres. Vi forventer at produktet skal være tilgjengelig uten forsinkelse, 24 timer i døgnet, uten begrensninger, uten betingelser. Fordi det er mulig!

Ingen går til reisebyrå for å kjøpe papirbiletter til Bergen og ingen går i banken for å betale 100 kroner. Hvorfor? Fordi tjenesteleverandørene har inngått et tillitsforhold til brukerne. De gjør det enkelt for oss, vi forventer at det fungerer og er villige til å betale for det.

Så. Kopisperrer, rettssaker og sure miner er ikke veien å gå. Det er uvesentlig hvorvidt Leonardo Di Caprio eller Tone Damli sulter ihjel som følge av sviktende inntekter så lenge det fremdeles ikke finnes en fullgod tjeneste for fornuftig priset, ubetinget fritt, ærlig og redelig kjøp av materialet. Ingen sympati fra meg.

Hurra for fildeling! Heia den som vinner!

mer om rettsaken her og her og her

og her 

og her

og Christer Falcks hjertesukk her

Les gjerne også hva OK-sertifiserte kvalitetsblogger skriver om saken, som Dyade-bloggen og Hjorthen.

Tagged with →