Den norske avisdøden har sin opprinnelse i gniene innvandrere som deler avisen. (Flickr/CC/Terje S. Skjerdal)

Lederen i Norsk Journalistlag, Tove-Karoline Kvernbekk, innrømmer nå at alle saker produsert 1. april i år er aprilspøker. – Finanskrisen tvinger oss til å gå til dette drastiske skrittet for å spare penger.

Opplysningskontoret, det eneste norske presseorganet som ikke anerkjenner aprilspøker og holder seg til gravalvorlig gravejournalistikk, fikk i dag bekreftet sin mistanke. Ved nærmere ettersyn viser det seg at samtlige artikler i norske presseorganer for en gangs skyld ikke er resultatet av dedikert og informert flerkildejournalistikk, men godlynte påfunn.

- I år har samtlige norske aviser gått sammen om denne modellen for å kunne holde på våre arbeidsplasser. Dette er urolige tider og mange frykter for jobben. Det gjelder spesielt de opprinnelige avisbudene til hest, som så ble omskolert til trykksverteomrørere, som så ble omskolert til grafikere, som ble omskolert til skannere, som ble omskolert til kulturredaktører og som nå forbereder seg å bli omskolert til twitterovervåkere.

Journalistlagets leder Kvernbekk trekker fram disse sakene som sine favorittspøker:
* Utsiktene til verdens økonomi mye verre enn antatt (Kvernbekk: Haha. Den raske fremveksten av Twitter har for lengst sikret verdensøkonomien i uoverskuelig framtid.)
* – Kanye West digger norsk hytte (Kvernbekk: Dette er jo helt absurd. Alle vet at Kanye West og den klassiske norske arkitekten Sverre Fehn var som hund og katt. Det er fremdeles mange som mistenker rapmiljøet i LA for å stå bak Fehns bortgang i fjor.)
* Norad-sjef beklager temperamentsfull lederstil (Kvernbekk: Alle vet at det er fritt fram for å mobbe i UD, det viser jo ansettelsen av Valla i aspirantnemda.)
* Én krones tillegg i lønnsoppgjøret (Kvernbekk: Sannheten er at de også får utdelt én OL-pins i uka.)
* Solhjell åpner ny idébank i dag (Kvernbekk: Kampanjesiden www.hardudetideg.no tilhører som kjent ikke en ny kampanje for å promotere læreryrket, men en påminnelseskampansje om bcg-vaksine.)
* - Jeg synes Moslet er en jævlig fyr (Kvernbekk: Dette faller på sin egen urimelighet. Moslet er ikke jævlig, bare skikkelig dustete.)

Medieanalytikere tror at dette er en utvikling som er kommet for å bli. Nettavisen forteller at nettstedet ikke lenger tar seg råd til redaksjonelle vurderinger av nyhetsstoffet. For å spare penger har en på permanent basis installert en automatisert nyhetsgenerator:

- Vi mater bare inn ordene hijab, Karita Bekkemellem, jødehets, Snåsamannen, nazi og Paradise Hotel og lar det stå til. Resultatet er en pen opplagsøkning og fornøyde annonsører. Jeg sitter faktisk her alene, når jeg ikke er på skitur, da, medgir redaksjonssjef Snorre Strand.

Rektor Bjørg Brandtzæg ved Svartmarka SFO i indre Aurskog/Høland fnyser av Barneombudets påstander om at elever blir behandlet verre enn burhøns. – Har du noen gang møtt ei høne i bur som luftes nesten hver dag? spør hun retorisk.

Rektor Bjørg Brandtzæg foran de nyoppussede lokalene til Svartmarka SFO.

Barneombudet hevder at hensyn til lys, støy, luftkvalitet og areal er for dårlig ivaretatt i norsk SFO. Dette avviser Brandtzæg: – Vi satser på naturlig belysning: Om vinteren er det kanskje litt dunkelt, men det er tilsvarende lysere om sommeren, så det jevner seg ut. Støyproblemene løser vi med generøse doser ritalin, og luftkvaliteten er stort sett grei så lenge lille Bjørnar (6) holder den irritable tykktarmen sin under kontroll.

Brandtzæg hevder det begrensede arealet er pedagogisk motivert: – Når barna står så tett sammen får de øvd masse både på nærkamp og konfliktløsning.

Ledende norske burhøns reagerer også kraftig på sammenlikningen. – Det får vår solidaritetsaksjon med SFO-barn til å se skikkelig teit ut, sier hovedverneombud på Prior-3, Ragnfrid S. Fjørtoft, som på grunn av hønsenes korte oppmerksomhetshorisont raskt skifter tema:

- Mange tror at vi har blitt tvunget til å gå i bur, men for de aller fleste av oss er det er en livvstil vi har valgt. Vi møtes med masse fordommer fra de arrogante frittgående hønsene, som prøver å tre sine imperialistiske frihetsløsninger ned over hønekammen på oss, sier Fjørtoft.

- Det er buret som gir oss frihet, insisterer Ragnfrid S. Fjørtoft og venninnene.

Det ryktes nå at militante frittgående høns vil brenne et hønsebur i forbindelse med den internasjonale hønedagen i morgen, St. Høns. Ragnfrid S. Fjørtoft rister oppgitt på fjærene: – Når skal de frittgående hønsene skjønne at det er burene som gir oss frihet? Her kan vi dyrke hønsefellesskapet og legge eggene våre i fred, fri fra hanenes seksualiserte blikk.

Fjørtoft er ikke med på at oppdemmet haneseksualitet representerer et problem for fjærkresamfunnet: – De kan jo bare runke til broilerpornoen sin, avslutter hun.

Opplysningskontoret har tidligere skrevet om politistudenten Lyn-Bjørnars glede over at superheltdrakter skulle bli tillatt i norsk politi. Så ble drømmene knust idet Justisdepartementet omgjorde beslutningen. Men gladgutten lar seg ikke knekke av dette: Nå satser Lyn-Bjørnar på en politisk karriere.

Bjørnar Brunhagen (23), også kjent som Lyn-Bjørnar, tar sats mot en politisk karriere. (Foto: wonderlande/Flickr/CC).

Lyn-Bjørnar var aldri i tvil om partivalget: – Det er Arbeiderpartiet som trenger mine superkrefter nå. Med finanskrise og en opposisjon som lå og tryglet om aktiv dødshjelp lå det jo an til reint Arbeiderpartiflertall ved neste valg. Men så begynte problemene: Først tvang Liv Signe “Catwoman” Navarsete partiet i kne i blasfemisaken, så ville Jan “the Joker” Bøhler stenge ølkranene klokka ni, og så var det jo Hadia “Jinx” Tajik og “Pussy Galore” Aas-Hansen som forhekset Jens og Knut slik at de et øyeblikk glemte at de egentlig var mot politi-hijab. Som om ikke det var nok, sto Haakon “Darth Vader” Lie opp fra de døde og utnevnte en gammel SV-er til partisekretær.

- Alt tyder på at Arbeiderpartiet er utsatt for et kryptonitt-angrep, og bare jeg kan redde dem, sier Lyn-Bjørnar selvsikkert.

Lyn-Bjørnar er ikke bekymret for at en streng dresskode nok en gang skal sette en stopper for hans karriereambisjoner: – Hvis Heikki Holmås kan stille på Stortingets talerstol i drakten til et middelmådig norsk fotballag, kan jeg ikke skjønne at noen skal ha problemer med min elegante, gule kappe, sier Lyn-Bjørnar og lar senvinterluften leke med spandex-stoffet.

- Storberget er nede for telling, Siv Jensen har mistet alle hemninger og Sponheim tar renominasjon. Hvis det noen gang har vært bruk for en superhelt i norsk politikk, er det nå, avslutter Lyn-Bjørnar og setter seg inn i den gule Bjørnar-mobilen med amfibie- og flyveegenskaper, med kurs mot norsk politikks stjernehimmel.

(Flickr/CC/karlfrankowski)

Storberget: Viagravirus sendte ut pressemelding om politihijab

Nordmann vant norsk Grand Prix!

Ida Maria avlyser turné etter å ha knust soveromsvinduet og pådratt seg lungebetennelse

VM-gull gjør bisarr Northug-oppførsel endelig mer kledelig

Norge gir fra seg omstridt skiskyttergull - i retur gir Russland fra seg Abkhasia

Frp trekker plan om obligatiriske norskprøver etter at stortingsgruppa strøk under prøvetesting

Sjelden har noen sak i norsk offentlighet blitt debattert så til døde som hijab-schmijab saken denne vinteren. Grovt sett kan standpunktene deles inn i fem leire:

1: db.no debattforumleiren:

Denne intellektuelle åndsretningen kjennetegnes av en trang til å blande inn hets og rasistiske overtoner ved første mulighet. Mantraet er at demokratiet Norge ikke ønsker muslimer som åpner munnen -i hvertfall ikke hvis de ønsker å påpeke mangler, skjevheter, urettferdigheter eller paradokser ved det norske kristendemokratiske samfunnet. Debattantene preges av skrivefeil, særlig “ord delings feil” og overdreven tro på egen fortreffelighet.

Det norske demokratiet orker ikke mer hijab-schmijab. Illustrasjon: opplysningskontoret.org

Hovedargumentet synes å være følgende: Siden alle muslimer kommer fra mer eller mindre (og som regel mer) antidemokratiske, teokratiske diktaturer bør de ikke få rettigheter utover livseksistens (og knapt nok det) i Norge. Dette belyses som regel med en variant av følgende hypotetiske høydepunkt: De (i stor grad norske statsborgere) kan ikke kreve at demokratiet vårt (det som Gerhardsen, Max Manus og Gjems Onstad møysommelig bygget opp) skal høre på dem fordi diktaturet deres (underforstått regjeringen i landet de mer eller mindre har sitt genetiske opphav i) ikke ville la oss (underforstått samtlige nordmenn fra norge – som kjent en ensartet gruppe) fungere som politimenn iført vikinghjelm, ølbokser og utringet bikini, evt. samelue, lasso og nesnalobber. 

2. Kulturrelativistene:

For kulturrelativistene er alt naturlig. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Kulturrelativistene drikker te og snakker med innestemme. Ingen kulturrelativister har gjort seg bemerket i debatten, og har neppe øket rekrutteringen sin nevneverdig i kjølvannet av debatten.

3. Religionskritikerne:

Religionskritikerne har brukt tid på å finne ut av sitt standpunkt i hijab-saken. Deres primale ryggmargsrefleks er negativ holdning til biskoper, prester, statskirke, snåsamannen og kosekristne. Tradisjonelt har islamkritikk kommet i andre rekke, men religionskritikerne har nå kommet fram til at det viktigste er kollektiv bekjempelse av religiøst vås, religiøse vrangforestillinger og konstruerte tvangstanker. Religionskritikerne snakker et annet språk enn db.no debattforumdeltakerne og har en annen agenda, noe førstnevnte gruppe ikke evner å forstå.

4. Muslimene:

Muslimer er vant til å bli satt i bås, derfor gjøres det nok en gang. Imidlertid viser det seg, overraskende nok, at noen muslimer syns det er fint med hijab, mens andre muslimer syns det er dumt. Muslimenes bidrag i debatten, både de som er for og de som er imot, har ikke vært av avgjørende betydning for diskursens gang.

5. Hijab-Schmijab:

Dette er den raskest voksende gruppen. Den består av folk fra alle leire som nå er drittleie av hele debatten. Det som kjennetegner oss er et gryende savn etter klimakrise, finanskrise, kald krig …Åslaug Hagas krumspring, hva som helst for å avlede medieoppmerksomheten over på noe nytt, noe spennende, noe sjebnesvangert, noe konstruktivt.

Opplysningskontoret gratulerer med dette den norske offentligheten med å ha debattert seg selv til kjedsomhetsdøden. En seier for demokratiet. Hijab-schmijab og lykke til videre!

……………………………………………………………..

Les også: Kjære Gud du som juger i himmelen

Mer om Opplysningskontoret og Hijab her

……………………………………………………………..

Hijab lov i pakistan

Storberget ikke helt på banen

Abid Raja

Storberget rutinemessig i trøbbel

FrP festival

Hijab-aluba

Hva nå enn en “sekulær muslim” er for noe så kan du lese begrepet her

Den lokale Rema 1000-kjøpmannen Göran Nilssen-Love på Manglerud i Oslo har på eget initiativ utstyrt sine fire kvinnelige kassabetjenter med spesialsydde Rema1000-hijaber etter at arbeidsmiljøundersøkelsen 2008 viste at Geir i frukt- og grøntavdelingen ikke hadde sluttet med upassende kommentarer og kjønnslige tilnerminger til tross for at han etter arbeidsmiljøundersøkelsen 2007 ble advart om at hans oppførsel var uakseptabel.

- Dette skal nok funke bra, sier Nilssen-Love, som ikke på noe tidspunkt har vurdert å avskjedige frukt-og-grønt-Geir. Det er ikke bare bare å finne folk som kan forskjell på sellerirot og persillerot, og damene har strengt tatt lagt opp til det selv. Men noe må man jo gjøre – ellers får man sentralledelsen på nakken.

De fire kassadamene, to nordafrikanske muslimer, en andregenerasjons sikh og Oddny fra Manglerud er svært delte i synet på sjefens tiltak. To av de fire, som ikke ønsker å stå fram med navn synes det er svært ubehagelig å bli pådyttet et nytt klesreglement, mens Oddny fra Manglerud er godt fornøyd med å slippe unna frukt-og-grønt-Geirs konstante sexmas.

Nilssen-Love på sin side er overbevist om at tiltaket vil gi han den etterlengtede forsiden på Rema1000 kjøpmennenes internmagasin og shooting-star status på Rema-himmelen innen utgangen av måneden.

- Jeg er allerede kalt inn på teppet til Reitan på Fredag og har bestilt frisørtime på Torsdag for å ta meg best mulig ut. Ikke hver dag man får møte sjæfen vettu, avslutter den visjonære kjøpmannen før han på ny må løpe tilbake til frukt- og grøntavdelingen for å håndtere en situasjon.

Mer om debatten her og her

OPPLYSNINGSKONTORET AVSLØRER: Etter uker med nitid spaningsarbeid har vår gravende journalist Johnny Gravem avdekket hvorfor Kim Jong-Il ikke deltok på sin egen bursdagsfeiring: Den nordkoreanske presidenten har vært leid inn som konsulent hos Justisdepartementet.

Kim Jong-Il underviser Knut Storberget. Bildet er tatt med telelinse gjennom vinduet til Justisdepartementets lokaler.

Gjennom flere uker har justisminister Knut Storberget – av mange regnet som en lettvekter i Regjeringen – fått undervisning av Kim Jong-Il i statsmannskunst.

Kim sier til Opplysningskontoret i kveld at Storberget i begynnelsen var en lydhør student. – Mine to første emner: “hvorfor ytringsfriheten er et vestlig imperialistisk påfunn som er dømt til å mislykkes” og “informasjonsstrategi for et gammelt årtusen (duger fortsatt)” forsto han intuitivt. Han viste lovende takter både i håndteringen av blasfemiparagrafen og i hijabsaken.

- På det tredje kurset, “hvorfor saksforberedelser er oppskrytt siden du tvinger gjennom viljen din uansett”, følte jeg han fikk med seg den første delen av budskapet, men ikke den siste.

- Mine mistanker ble bekreftet da han svinset etter folkemeningen som en brunstig liten chihuahua så snart han fikk ferten av bittelitt motgang.

- Knut og jeg fikk et nært forhold – litt sånn som Miyagi og Karate Kid. Jeg trodde jo jeg hadde skapt en ekte revolusjonær, men så viste han seg å være et lite avholdsbløtdyr. Knut er mitt livs største nederlag, sier en skuffet Kim Il-Jong, som håper landsmennene ser i nåde til ham og sparer litt kake.

Profesjonelt bekymrede finansanalytikere er nå reelt bekymret etter at hele nasjonen har kastet bort flere arbeidsuker på å konstruere unyttige argumenter for og i mot hijabbruk.

Britiske politikvinner i hijab smiler, vel vitende om at flere årslønner i royalties er på vei fra norske avisredaksjoner.

Et overveldende antall arbeidstimer som kunne blitt brukt til å ta vare på syke og eldre og sette hjulene i gang i AS Norge er nå borte for alltid. Forskere som selv har kastet bort egen arbeidstid på å følge fenomenet, fortellet nå at nordmenn i alle samfunnslag har blitt bitt av behovet for å mene noe om hijabbruk i samfunnet.

Samfunnsforskerne sammenlikner fenomenet med spillegalskap og ber nå kulturminister Trond Giske om å lovregulere nettdebatter. Etter det Opplysningskontoret forstår arbeider kulturdepartementet med et forslag om å legge inn begrensninger på ett hijabinnlegg per leser per dag.

- Noe må gjøres, forteller en skremt samfunnsforsker Svein Søndrål.

- Vi har gjennomført dybdeintervjuer med bedriftsledere og ordførerere som, provosert av uinformerte, følelsesladde debattinnlegg om hijab, har brukt hele arbeidsdager på å konstruere egne uinformerte, følelsesladde debattinnlegg om hijab.

Retorikkforsker Roald Sysero har funnet en rekke fellestrekk i de språklige virkemidlene:

- I tillegg til at de flestes kunnskap om islam er begrenset til ordet hijab, peker argumententasjonen i retning analogier for hijabbruk. “Jasså, hva om jeg gikk på jobb med vikinghjelm på hodet” er en gjenganger. Andre analogier er Hjallislue, Remapose, skalp, tornekratt, rugende høne, femidom og Kollentårnet.

Det eneste besparingen samfunnet har gjort seg under den såkalte “hijabsaken” er i følge forskere medieredaksjonenes bildebudsjetter. Det nå herostratisk berømte bildet av to smilende britiske politikvinner ikledt hijab er nå publisert nærmere 100.000 ganger i norske redaksjoner. Dette skal ha vært nok til å reversere den såkalte avisdøden for lang tid framover.

- I mediebransjen er det spart enorme summer, men dessverre ikke nok til å kompensere for de allmenne skadene og igjen sette hjulene i gang i AS Norge, sukker samfunnsforsker Søndrål.

Les også her.

Ønsker du å frigjøre deg fra seksuell interesse fra menn, men synes hijab er ubehagelig og tungvint? Fortvil ikke: Opplysningskontoret viser deg hvordan du med enkle grep effektivt fjerner enhver seksuell interesse fra det mannlige kjønn.

Fig. 1. (Foto: Laundry Broad/Flickr/CC)

Forskningen har talt. Hijab er ikke kvinneundertrykkende, men kvinnefrigjørende: Den beskytter kvinner mot menns ”seksualiserte blikk”. Som mann er det vanskelig å fullt ut fatte omfanget av frihetsfølelsen dette må gi, men ledende sosialantropologer forsikrer oss om at den er betydelig.

Fig. 2 (foto: hrtmnstrf/Flickr/CC)

Opplysningskontoret synes det er flott at kvinner på denne måten tar ansvar for egen sikkerhet. Som det gamle ordtaket sier: Det finnes ikke seksuelle overgripere, bare usømmelige klær.

Men mange har kontaktet oss i det siste og etterlyst alternativer til hijab. Er det virkelig nødvendig å dekke til hodet for å beskytte seg mot manneplagen?

Svaret er nei. Her er tre enkle metoder som kan brukes både av muslimer og andre.

Fig. 3. (Foto: Morten Liebach/Flickr/CC).

1. Hårklipp: Istedenfor å dekke til håret – klipp det på en ukledelig måte. Her er det bare fantasien som setter grenser, men vårt mannlige testpanel reagerte med særlig sterk vemmelse på disse to eksemplene (fig. 1 og 2).

2. Andre klesplagg: Hijab er billig, men ukomfortabelt og har dårlige egenskaper i varmt eller fuktig vær. Dessuten kan det ikke fullstendig utelukkes at menn iblant tenner seksuelt på andre kroppsdeler enn kvinners hår. Går det an å kombinere komfort med aseksualitet? Svaret er ja.

En allværsjakke (fig. 3) gjør deg både stygg og god og varm. Beskytter også mot sædflekker om uhellet likevel skulle være ute.

Fig. 4. (Foto: malingering/Flickr/CC).

Med en haremsbukse (fig. 4) – også kjent som ”shit catcher” – garanterer vi deg at menns seksualiserte blikk vil erstattes av en ubehagelig, men harmløs hånlatter.

Andre plagg som på en fiffig måte kombinerer komfort og manneskremming er crocs, snowjogs, morsomme hatter og kunst- og håndverksskolelooken (hornbriller, grønn/orangemønstret kjole, gjerne i kombinasjon med punkt 1 over).

3. Grimaser: Jevnlig bruk anbefales ikke, da forskning viser at du kan bli sånn. Men grimaser kan i nødsfall fungere som et humant alternativ til pepperspray mot potensielle voldtektsforbrytere (dvs. alle menn). Dersom en mann kommer innenfor en radius på fem meter, kan du for eksempel kopiere denne kvinnens ansiktsuttrykk (fig. 5). All erfaring tilsier at det mannlige seksualiserte blikk vil avta.

Fig. 5 (Foto: leia/CC/Flickr).

Dersom alt dette skulle svikte, prøv dårlig kroppshygiene, skingrende latter og østfolddialekt. Hvis du fortsatt opplever mannlige seksualiserte blikk, er din tiltrekningskraft sannsynligvis så sterk at vi anbefaler niqab, burka, eller rett og slett å holde seg hjemme.

Stem på Bloggrevyen

Et tilnærmet tosifret antall hijabkledde søkere til Politihøgskolen tok i dag til gatene for å kreve flere kvinnelige kriminelle. Ifølge demonstrantene betyr overrepresentasjonen av menn på kriminalitetsstatistikken i realiteten et yrkesforbud for konservative kvinnelige muslimer, som ikke kan ha fysisk kontakt med menn.

Slike bilder vil konservative muslimske politistudiner gjerne se flere av. (Foto: litandmore/Flickr).

- I Norge er fem av seks lovbrytere menn. Skal dette liksom være likestilling? fnøs talskvinnen for demonstrantene i sin appell utenfor Stortinget.

Demonstrantene krever at Stortinget legger til rette for økt kriminalitet blant norske kvinner, for eksempel ved å kriminalisere løsaktighet og Grete Waitz-løpet. – Et annet strakstiltak vil være å senke den kriminelle lavalderen til 8 år, siden det fortsatt er greit å ta på gutter inntil de får hår på tissen.

- Hvis vi ikke får flere kvinnelige lovbrytere, kan vi ikke gjøre jobben vår. Skal vi gjøres til annenrangs politifolk bare fordi vi har religiøse tvangstanker? spurte hun til bifallende nikk fra de frammøtte.

Flere andre marginaliserte søkergrupper til Politihøgskolen holdt støttemarkeringer torsdag kveld. En gruppe klaustrofobikere gikk rundt med plakaten “Kriminaliteten ut av trange bakgater!”, mens en gjeng med blivende undergrunnsnarkospanere med Tourettes syndrom krevde “Flere hørselshemmede heroindealere”.

Knut Storberget ønsket ikke å kommentere spørsmålet, ettersom det torsdag kveld var uklart hvilken av partene i saken som hadde den største Facebook-gruppen.

Opplysningskontoret har ikke tillatelse til å bruke bildet vi skriver om men har etter beste evne forsøkt å ta et dårlig mms-bilde av en dataskjerm hvor bildet så vidt er synlig. Fotografiet av skjermen er tatt av Opplysningskontoret og vi håper at dette er lov.

- Vi blir gjenkjent av norske turister på gaten, sier den ene politikvinnen. Folk spør om å få ta bilde med oss, om vi kan liksomarrestere dem og om de kan låne hodeplaggene våre for å sende sms-er til venner som var for fulle til å bli med Ryanair fra Torp.

De to herostratisk berømte londonpolitikvinnene med hijab sier nå at de angrer på at de ikke tok en annen vei da de så Scanpix-fotografen i den travle gaten. Bildet har vært gjennompublisert i norsk presse de siste dagene og har trolig farget folkets oppfatning av saken sterkere enn noe rasjonelt begrunnet argument noensinne kunne maktet.

- I ettertid ser vi nå at det hadde vært mye bedre både for oss og for saken om vi hadde tatt til høyre i stedet for å gå rett frem. Politikvinnene, som etter at 100 000 nordmenn har latt seg provosere fra sans og samling, ikke ønsker å stå fram med navn, sier videre at de skulle ønske de hadde fått sjansen til å lukke munnene og bli ferdige med å blunke og le av vitsen de pratet om før bildet ble tatt.

En reklameguru med gmailkonto kjetiltry@gmail.com som Opplysningskontoret har vært i kontakt med gir kvinnene støtte i sitt syn.

- Sett fra et rent kynisk reklameståsted var løpet allerede kjørt i det bildet ble tatt. Kvinnene fremstår ikke med den autoritære verdighet man burde forvente av polititjenestekvinner. Det er som å introdusere et nytt produkt hvor personen i reklamebildet har en gjenglemt q-tips i øret eller ett papirtørk hengende over bukselinningen. Kjetiltry@gmail.com tar nå til orde for å nullstille debatten, roe gemyttene, ta nye bilder og legge saken død ett år eller to.

Les mer om saken her og her

Det blir nå tillatt for norsk politi å bruke superheltdrakter. Nyheten mottas med stor begeistring i det norske superheltmiljøet, som lenge har følt at politiledelsen har undertrykt deres muligheter til å leve ut deres særegne kultur og livsstil.

Lyn-Bjørnar (t.h.) jubler over lovendringen sammen med medstudent Fridtjof McFlash (t.v.). (Foto: wonderlane/Flickr/CC).

Politidirektoratet understreker viktigheten av at politiet må rekruttere bredt blant norske borgere. - Blant disse er det en betydelig gruppe som liker å kle seg som superhelter, sier politidirektør Ingelin Killengreen. – Hensynet til at politiet skal rekruttere fra alle samfunnslag må gå foran et strengt krav til en nøytral politiuniform.

Dette er gode nyheter for politiskolestudent Bjørnar Brunhagen (23), også kjent som Lyn-Bjørnar. – Jeg har alltid ønsket å fange skurker i Lyn-Bjørnardrakten min, men til nå har jeg bare kunnet drive med dette på fritida. Nå kan jeg gjøre det på Statens regulativ! – Det er guttedrømmen som har gått i oppfyllelse, sier Bjørnar.

Bjørnar håper Politidirektoratet etter hvert også vil tillate ham å bruke hans foretrukne framkomstmiddel, den knallgule Bjørnarmobilen med amfibie- og flyveegenskaper. – Vi får ta en ting om gangen. Det viktigste nå er at vi har fått anerkjennelse for at superhelter utgjør en ressurs for politistyrken, ikke et problem, sier Lyn-Bjørnar og svinger elegant på den gule kappen.

Siste: Skuffet Lyn-Bjørnar går til politikken.