Mens inneklimaforskere raser over manglende omtale, ble det i natt full enighet om panelovnpanelets krav om fjerning av påskriften ”Ei saa peittää” på Inneklimatoppmøtet på Hokksund.
Finsk moralisme lite kledelig i møte med lun norsk furupanel. (Foto: Siemens)
Inneklimaforsker Bjørnar Brandtzæg er lettet over at ”Ei saa peittää” sine glansdager nå er omme.
– Dette er en milepæl. Generasjoner med nordmenn har alt for lenge latt seg forvirre av denne påskriften. Vi kan leve med noen svenske låneord, som ”Leget?” og ”Tiotusen röda rosor vil jag skänka dej”. Men er det noe det moderne norske velferdssamfunnet ikke har behov for, så er det uforståelige, følelseskalde finske formaninger i vårt eget hjem.
Dansk mediejippo
Brandtzæg er forferdet over det han betegner som et ”mediejippo” omkring Klimatoppmøtet, COP-15, i København.
– Alle vet at vi mennesker tilbringer det meste av tiden vår innendørs. Det er det som er den ubehagelige sannheten verden i disse dager lukker øynene for, sukker Brandtzæg.
– Tiden vi tilbringer ute er stort sett å stige inn og ut av bilen eller strutte omkring med nikkers i marka. Jeg synes utendørslivet fort blir forferdelig snobbete.
Brandtzæg har ingen planer om å følge COP-15 i mediene.
– Nei, nei, nei. Om vi skal snakke om good COP, bad COP, er jeg ikke i tvil om at Inneklima-toppmøtet COP-2 her på Hokksund er den gode. Uteklimaforskerne virker å ha ingen kontroll med klimaet sitt, temperaturen bare øker. Mens inneklimaforskerne forslår stadig nye og bedre løsninger på å regulere temperaturen inne!
Jeg er forskrekket over at man nå vil fjerne påskriften ”Ei saa peittää” fra panelovnene.
Dette må være fullstendig forfeilet i forhold til inneklimaet, siden det ikke fins noen forskning som støtter et slikt radikalt tiltak.
Tvertimot har påskriften hjulpet til å forbedre inneklimaet i generasjoner, noe all statistikk påviser.
Dette er nok et eksempel på at COP-2 tar seg til rette uten ryggdekning i befolkningen.
Da kan vi formodentlig slå fast att siste rest i vårt hverdagsliv som fremskynder traumatiske minner om Finsk fjernsynsteater i sort hvit nå er en saga blott.
Aldri mer skal vi under ett besøk på en heller trang WC få skjelvenden fryktfølelse, med nakne fete menn og kvinner i godt over midagsalder og vel så det,fulle som Indiske bybusser løpende rundt i en bjerkeskog med motorsag på full musik. Ahh jeg ser frem til det første besøket på en kultivert oppdatert WC,