Etter år med fraflytting og sosial uro satte innbyggerne i tettstedet Eidsvåg all sin lit til at en statue utenfor kommunehuset skulle snu den negative trenden. Men den terapeutiske effekten uteble, og oppføringen slettet i stedet den hardt prøvede lokalbefolkningens aller siste livsgnist.

Selv duene vil ikke nedverdige seg til å drite på statuen. (Flickr/CC/Multah)

 

I forrige uke ble den nye statuen avduket utenfor kommunehuset i tettstedet Eidsvåg, eller annet sted utenfor Bergen.  Selveste fylkesvaraordføreren var på plass, sammen med tettstedets eneste eksportvare, Idol-sekstendedelsfinalist Maren Anna Vikøyr. Skolekorpset haltet gjennom “Kanskje kommer Kongen”, vel vitende om at Kongen ikke kom. Verken nå eller noengang senere.

Dessverre var reaksjonene etter avdukingen unisont negative.

– Dette var dråpen. Nå orker jeg ikke engang å gå på kommunehuset og hente trygden min. Og kommunehuset fra verste 70-tall er Taj Mahal i forhold til dette, sa en av de frammøtte.

Statuen “Skog og vann – hand i hand” var ment å hedre tettstedets maritime og agrare tradisjoner – på samme tid. Tilbakemeldingene var spesielt sterke på likheten mellom statuen og den nå avdøde bygdeorginalen “Masæræn”, som plaget befolkningen i årevis med å skralle Rune Larsens “Lollipop, lollipop, oohlala, lollipop”, mens han urinerte i blomsterbedene.

Finanskrise
Reaksjonene lot heller ikke vente på seg da kommunestyret avslørte at oppføringen av statuen hadde gått langt over budsjett. Ordfører Tarald Høstflått innrømmer at det får dramatiske konsekvenser for kommuneøkonomien.

– De sentrale myndighetene fant ikke noe av verdi å ta pant i, så Regjeringen vedtok å legge kraftlinjene om Eidsvåg i stedet for Hardanger. U-båten utenfor Fedje vil allikevel bli hevet, og så droppet her.  Vi ble tvunget til å bytte postnummer med 1732 Høtten. Og det kommunale svømmebasseng ble tappet for vann her om dagen, mens innbyggerne fortsatt svømte i det, sukker Høstflått.

Ordføreren ser imidlertid et lys i alt mørket:

–  Statens kartverk har tilbudt seg å fjerne oss fra kartet i noen år, til vi har kommet over kneika. Så nå planlegger vi å legge oss i fosterstilling og vente på at vår søknad om å arrangere sommer-OL i 2028 går i gjennom i Kulturdepartementet. Hvis det slår feil, så får vi bare bygge en ny statue.

Tagged with →