I Tsjerkhovlibinsk-provinsen i Sibir finnes menn som vet hvordan dopingmedaljens bakside virkelig smaker.

Lenge før de driftige amerikanske gründerne bak den utrolige dopingpenisen «the Whizzinator» var gamle nok til å kjøpe latex på apoteket, ble alle provinsens menn over 16 år plukket ut av Leonid Bresjnevs sportsminister, Igor Nikolajevitsj Shjevtsjov, til å avskilte sine egne peniser i sosialistrepublikkens og idrettens tjeneste.

– Vi var jo stolte over å kunne bidra til sosialistrepublikkens prestasjoner innen idrett og dopingteknisk utvikling, forteller Mikhail Grinberg som ikke tenkte ikke så mye på senvirkningene av den dramatiske amputasjonen før han på slutten av 90-tallet leste i kollektivbruksnyhetsbrevet “Fremad” at det siste barnet i provinsen hadde nådd stridsdyktig alder og dermed var blitt sendt til Tsjetsjenia for å forsvare den russiske føderasjonens interesser i kamp mot islamistisk og vestlig overdrivelse og infiltrasjon. Etter at mennenes peniser ble kollektivisert av staten i idrettens og sosialistrepublikkens tjeneste, ble det rett og slett ikke mulig å føde barn lenger.

Aleksander Ivanovitsj Proktolojev, mangeårig slakter på det lokale kollektivbruket “Fakkelen” forteller med sorg i stemmen om “den store kvinnemarsjen” tidlig på 80-tallet.

– Etter at OL i Moskva var over, fikk kvinnene nok. Sprengkåte og utsultet på vaginal sex la de ut på en vandring over taigaen med naboprovinshovedstaden Metramorsk som endelig mål. Ingen hørte fra dem siden. De kunne i det minste ha sendt et kort, sukker Proktolojev.

– I ettertid ser jeg at sosialistrepublikken var strengere mot oss enn mot andre. Samtidig må jeg jo innrømme at det var artig når Brå brakk staven og Aleksandr Zavjalov løp over målstreken med min penis i lomma, avslutter Proktolojev.

Add to FacebookAdd to DiggAdd to Del.icio.usAdd to StumbleuponAdd to RedditAdd to BlinklistAdd to Ma.gnoliaAdd to TechnoratiAdd to FurlAdd to Newsvine