Grasrotmennesker Opplysningskontoret har vært i kontakt med ryster på hodet over krisepakken20 milliarder kroner som dukker opp fra ingensteder. 

– Næringslivet krever milliarder? Oddvar Helmskog (72), pensjonert sveiser, kikker uforstående ut i lufta. -Da jeg var ung måtte bedriftene jobbe for penga! Nå krever dem penger av staten? av sosialistene? Nei, glad jeg er gammel, sier han oppgitt før han reiser seg og går. 

Janne Oline Kristiansen, sosialarbeider ved Bjølsen skole har heller ingen forståelse for hvordan 20 milliarder bare dukker opp. Vi ba kommunen om tilskudd på 3000 kroner for å kjøpe epler til barna under “spis grønt, lev sunt” prosjektet vi hadde i høst. Vi fikk avslag fordi det ikke fantes penger. Nå plutselig gir de 20 milliarder til veier og heisekraner? Det er nesten så man begynner å lure sukker hun oppgitt.

– Vi manglet fire kroner og femti øre for å bli sikret drift i 2009, sier tidliger ungdomsklubbleder Åsne Birkstedt som bittert fikk erfare myndighetenes sparekniv. Det var ingen kjære mor. Flere av ungdommene tilbød seg å gi blod og nyrer til staten for å opprettholde klubbdriften. Nå sitter mange av dem fengslet etter ungdomsopptøyene på Karl Johan, det eneste de hadde å ta seg til etter at klubben ble lagt ned. (Birkstedt presiserer overfor kommentator “perleif” (i kommentatorfeltet under) at også tre norske ungdommer er i trøbbel etter å ha tagget ned tilfeldig forbipasserende da de nektet å være behjelpelige med ølkjøp.)

Heller ikke i departementet forstår noen hvor pengene kommer fra. -Vi fikk beskjed om å legge til rette for bompengeinnkreving for å sikre en forsvarlig veiutbygging i utkantnorge forteller en førstekonsulent som ønsker å være anonym, og nå dukker plutselig alle disse milliardene opp?

Det foreløpig friskeste initiativet etter at krisepakken lekket ut kommer fra den boligsøkende, arbeidsledige, gjeldstyngede tobarnsalenemoren Kaja Huusnes. Huusnes har sammen med barselgruppen fra bydel Bjerke tatt oppstilling utenfor finansdepartementet. 

– Vi må gjøre noe, vi føler at vi ikke blir sett, forteller en oppgitt Huuse. Hadde vi bare fått 100 000 hver kunne livene våre tatt en ny vending. Huuse og mødrevennene hennes ser tydelig frustrerte ut der de står ikledt vegarbeiderklær. Barna er innsmurt med asfalt og er tydelig misfornøyde med midtstripemaling i ansiktet. Under parolen “Støtte til bleier – ikke til veier!” har de godt håp om å gjøre inntrykk på finansministeren. 

– Hun er selv mor, er hun ikke? avslutter Huuse som forsikrer at demonstrasjonen skal forbli ikkevoldelig – ihvertfall frem til neste amming.

Tagged with →