Etter suksessen med å skille stat og kirke, åpner myndighetene for å skille stat og kongehus. Et skille blir sett på som et mindre kontroversielt alternativ til avvikling av monarkiet. Kongehuset skal være positiv til en økt frihet til å gå i utdaterte boblejakker, konversere med engler og slippe å ta trikken under internasjonale oljekriser.

Regjeringen forklarer motivasjonen for å nedsette utvalget med den rekordlave oppslutningen om å hilse Kongefamilien på 17. mai - illustrert med et bilde fra årets arrangement. (Flickr/CC/Dalbera)

Et statlig utvalg er allerede nedsatt for å jobbe med spørsmålet. Utvalgssekretær Bjørnar Brandtzæg avviser at det er snakk om å legge ned Kongehuset.

– Neida, heller tvertimot. På samme måte som skillet mellom stat og kirke, er dette er bare en modernisering med sikte på å videreføre Kongehuset. For å sikre et bærekraftig Folkekongehus. Slik Kirkens nyvunne rett til ikke å la seg tvinge til å utnevne kvinnelige og homofile biskoper vil gjør den til en Folkekirke, understreker han.

Brandtzæg avviser alle spekulasjoner om en nedtrapping av Kongehusets konstitusjonelle rolle.

– Hva skulle alternativet være? At fylkesordførere åpner kammermusikkfestivaler og trekantsamband? Og overlater all saksbehandlingen til allerede pressede fylkesvaraordførerere? spør Brandtzæg retorisk.

Strammere program
Brandtzæg peker på den kvalitetshevingen reformen vil innebære innen daglige kongelige gjøremål.

– Standarden for de arrangementene kongehuset deltar på vil uten tvil øke. Når de kongelige selv bestemmer sitt program vil det ikke lenger være like lett for en barneskole bare å skrible ned noen tegninger eller et aldershjem kun å vekke alle sine eldre og så vente kongelig besøk.

Konkurranseutsetting
Et mindretall i utvalget varsler dissens. De ønsket å konkurranseutsette Kongehuset ved å åpne for import av utenlandske rojale familier. Gruppen holdt fram den historisk gode erfaringen med å importere den danske prins Haakon.

Blant de foreslåtte var etterkommerne av sjahen i Iran (“Et velrettet forsøk på at styrke integreringen i Norge”) og britiske hertuginne Sarah Ferguson med famile (“Garantert kjendisfaktor. Hennes stadige assosiasjoner med halvkjente norske menn vil kunne åpne for endelig å få Petter Pilgaard inn i de virkelighetsløsrevne kjendisomgivelser hans talenter tilsier”).