Til tross for at man har begynt å kalle eldre for “seniorer”, har menneskeheten fortsatt ikke klart å forhindre prosessen der gradvis tap av fysiske og kognitive evner uten unntak ender med døden, kom det fram i kveld.

Foto: Candida Performa (Flickr/CC)

– Resultatene er like nedslående som da man begynte å kalle gamlinger for “eldre” for noen år tilbake, sier professor i induktiv etnologi ved Universitetet på Skarnes, Sverre Surgard.

Ifølge Surgards forskning føyer det seg inn i rekken av mangfoldige mislykkede forsøk på å reversere aldringsprosessen gjennom lingvistikk, som strekker seg tilbake til overgangen fra “skrukkutroðlur”  til “olðingur” på 1100-tallet.

– Vi har ikke gitt opp letingen etter et begrep som kan gi oss respekt, potens og korttidshukommelse tilbake. Kanskje ungsau kunne vært noe? sier seniorkonsulent i Norges Seniorforbund Bjørnar Humlefjell spøkefullt til Opplysningskontoret i kveld, og utdyper:

– Vi har ikke gitt opp letingen etter et begrep som kan gi oss respekt, potens og korttidshukommelse tilbake. Kanskje ungsau kunne vært noe?

Heller ikke århundrelange forsøk på å gi krøplinger førligheten tilbake ved å kalle dem “vanføre”, “handikappede”, “funksjonshemmede”, “mennesker med funksjonshemming” og “fullverdige mennesker som samfunnet ennå ikke har tilrettelagt tilstrekkelig for framkommeligheten til” skal ha lykkes.

Professor Surgard peker imidlertid på én begrepsendring som har gitt mange mennesker selvrespekten tilbake: – For en del halvrasistiske bygdetullinger kan det ha vært en positiv overgang plutselig å bli omtalt som “folk flest”.