AP, SV og SP innkalte idag til pressekonferanse for å fortelle at aller siste rest av uenighet nå er ryddet unna, og de er enige om absolutt alle politiske problemstillinger noensinne introdusert for menneskeheten.

http://farm4.static.flickr.com/3214/3820500782_76c1e61504_z.jpg

Partilederne ankommer i perfekt synkronisert passgang. (Flickr/CC/Roger Sandum)

Tre humørfylte partiledere møter OK for å kommentere den siste målingen som viser en sterk negativ trend for Regjeringen.

– Nå som vi har lagt alt surret bak oss, kan vi igjen stå fram med felles front. Nå er vi nok en gang enige.

– Om hva da?

– Alt.

– Er det mulig å være enige om absolutt alt?

– Javisst! roper de tre i kor og bryter ut i en smittende latter.

– Eh, kraftlinjer i Hardanger?

– Konsekvensutredning.

– Oljeleting i Lofoten?

– Konsekvensutredning.

– Tilbaketrekning fra Afghanistan? Vent, ikke si det, konsekvensutredning?

– Neida, trinnvis ikke-tidsbestemt utfasing.

– Men bruk av Oljefondet er dere vel ikke enig i?

– Joda, joda.

– Skolemat?

– Jepp.

– Kommuneøkonomien?

– I boks.

– Sosialhjelpssatser?

– Ikke et komma å endre.

– Sprøyterom?

– 120%

– Bevilgninger til vei? Jernbane?

– Her står vi sammen om prosessuelle bedømmingsprosesser.

– Norsk landbruks vilkår i WTO-forhandlingene?

– Eh… skal vi se, stotrer de tre partilederne og blar febrilsk i papirene sine.

– Aha, endelig et uavklart område.

– Et øyeblikk, ber de tre, mens en rådgiver styrter bort med en fersk faks, og partilederne blar raskt gjennom dokumentet.

–   Skal vi se… Nettopp. Konsekvensutredning.

– Ok, ok. Dere vinner. Denne regjeringen er faktisk enige om ett og alt, smitt og smule. Vent litt… Norsk EU-medlemsskap!

– … Prinsipp… konsekvens… bærekraft… bedømmelses… eh… an… slag.

– Vent, det er jo ikke et ord en gang.

– Det vil stå i den nye mønsterplanen. Som vi skal legge fram til høsten. Framført i kánon. Kledt i like bunader. Mens vi holder hender.