Regjeringen presenterte idag en omlegging av pelsnæringen. Som samtidig sikrer full barnehagedekning.

Fra Bur 313 barnehage i Sannergata (Foto: Morten Liebach/CC).

På svært kort tid har pelsdyrnæringen gått fra politisk paria til reddende engel. I ledtog med næringen overtar nå Landbruksdepartementet ansvaret for barnehagepolitikken.

Skiftet skjer etter at Kunnskapsdepartementet gjorde det klart at de ikke orket mer gnål om barnehageplasser fra sure småbarnsforeldre.

– Vi i Landbruksdepartementet er selvsagt stolte over å ha fått et helhetlig ansvar for all pattedyromsorg i Norge, sier landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) til Opplysningskontoret.

Snorklipping

I ettermiddag ble 312 barnehager åpnet på gatehjørner over hele landet. Listhaug klippet selv snora for nummer 313, i krysset Sannergata/Thorvald Meyers Gate i Oslo.

De nye barnehagene skal drives med innleid kompetanse fra Norges Pelsdyralslag. Barna får 50x50x50 cm store bur å boltre seg på, mange av dem i friske farger. Takket være det nyeste i mobil burteknologi, kan barna nyte nye, urbane miljøer hver dag.

Barnas velferd i høysete

Landbruksministeren avviser at barna lider noen nød.

– Barnas velferd blir bra ivaretatt i standard produksjonsmiljøer der man følger gjeldende regelverk. Dette gir ikke synlige lidelser for et gjennomsnittlig barnehagebarn sammenlignet med et vanlig husbarn.

Opplysningskontoret påpeker at barna i Barnehage 313 har rifter i ansiktet og på knokene, men Listhaug avviser at dette tyder på mistrivsel.

Små rovdyr

– Det kan selvsagt bli litt knuffing, det er jo små rovdyr vi har med å gjøre her, sier landbruksministeren, som selv er vant til tøffe forhold på gård.

– Men ungene får masse frisk luft. Håravfall, underernæring og sårskader er stort sett innenfor normalen, påpeker landbruksministeren.

– Uansett skal vi innføre et nytt kvalitetssikringssystem med sertifisering, så da går det seg nok til, skal du se.

Stortrives

Så langt stortrives lille Kasper Berg (3) i Bur 313.

– Det er kjempegøy når det er fôring, for da klarer jeg alltid å få tak i de største bitene. Og så synger vi hele tida: “Mikkel Rev, satt og skrev”.

– Men… kommer ikke mamma snart? undrer Kasper.