Det regjeringsoppnevnte kimseutvalget slår i en ny rapport fast at unødvendig kimsing koster samfunnet 90 mrd. kroner hvert år. – Hva var det jeg sa?, sier din mor i en kommentar til Opplysningskontoret nå i ettermiddag.

NULLVISJON: Utvalgsleder, Professor i sosialmedisin Arne Endresen viser stolt frem kimseutvalgets trepunktsplan. (FOTO:Tobiastoft/CC/Flickr)

Stadig mer forskning knytter kimsing entydig til fallskader, kynisme og evolusjonære feiltrinn: – Mange har trodd at neanderthalerne forsvant fordi de ikke klarte å hevde seg i forhold til det langt mer sofistikerte moderne mennesket. Det er en forestilling vi nå håper å kunne motbevise, sier utvalgsleder og seniorforsker ved paleontologisk institutt i Bergen, Nina Thiis-Schnabel. – De døde på så ufattelig teite måter at kun kimsing kan være årsaken. Hele landsbyer ble utslettet fordi neanderthalerne kimset og kimset og aldri fikk orden på noen ting. Det bør være en tankevekker for alle moderne samfunn, avslutter hun.

Gir kimserne et ansikt

Høvikmannen John Arne Ottesen, som preger utvalgsrapportens forside, har etter lang tid i tenkeboksen endelig besluttet å stå frem som kimser. – Kimselivet er ikke noe å kimse av, understreker Ottesen. – Jeg mistet min første arm i slalåmbakken vinteren 87. Husker ikke så mye av det, men formaningen “du skal ikke kimse av tråkkemaskinen” klinger fremdeles i ørene. – Og ikke glem å ikke kimse hvis du har et par-tre dynamittgubber liggende i oppkjørselen samtidig som du i lengre tid har kimset av å måke snø. Etter flere tiår med sammenhengende kimsing står Ottesen nå lemløs og ufør tilbake.

Satser på informasjon

HEFTIG KAMPANJE: Med en prislapp på over 200 millioner kroner håper det statlige kimseutvalget at den massive kampanjen vil få folk til å kimse mindre i fremtiden (FOTO:)

I løpet av våren vil kampanjen “Det er ikke tøft å kimse!” hjelpe kimsere med å ta riktigere valg.  Altfor mange mennesker har problemer med å forstå betydningen av “det skal du ikke kimse av”, sier utvalgsleder Jacobsen. -Begrepet har gått inn i dagligtalen som et meningsløst munnhell knyttet til helt ubetydelige gjøremål og aktiviteter. Mens nasjonen med skrekkblandet fryd følger folk som uten lemmer, uten oksygen eller uten mål og mening i det hele tatt surrer seg bort på Mount Everest, i Kongo, eller i den katolske kirke, får barn beskjed om ikke å kimse av uvesentligheter som å tørke seg rundt munnen, ta av seg lua og rydde bort ludospillet etter bruk.

– Men hva vil det egentlig si å kimse?

– Det ligger utenfor vårt mandat å svare på, sier Jacobsen, som viser til at utvalget foreslår et større statlig forskningsprosjekt for å se nærmere på spørsmålet.