bjc3b8rn1

Leserinnlegg av Lillebjørn Krokeide

Som fast leser av Opplysningskontoret ble jeg i dag svært oppbragt av noe jeg leste på deres nettside. Jeg er nemlig en bjørn. Ja, du leste riktig. En av mange brunbjørner som lever i norske skoger. Men samtidig like mye pattedyr som enhver leser av Opplysningskontoret.

Hva gjør en bjørn på internett, spør du sikkert. Nei, informasjonssamfunnet er ikke vår naturlige habitat. Men paradoksalt nok er det den eneste arenaen hvor vi får lov til å være samfunnsborgere på lik linje med menneskene. På internett vet ingen at du er en bjørn. Ingen løper skremt av sted og sender jaktlag etter deg om du velger å engasjere deg i lokalsamfunnet.

Inni er vi like, blir det sagt i FNs korridorer, men vi dyr er de første som kan (riktignok noe uvørent) underskrive på at det ikke stemmer. Alle pattedyr er like, men noen pattedyr er tydeligvis mer like enn andre. Slik er det, og slik har det alltid vært. De innvandrerne som tror de har integrasjonsproblemer, skulle tatt seg en tur i skogen, for å si det sånn. Vi lever metaforisk og bokstavelig i samfunnets skyggedaler.

I går kveld skulle jeg legge meg for vinteren, da jeg brutalt ble holdt våken av en usmakelig kommentar fra Opplysningskontorets ellers så skriveføre og samfunnsbevisste Janne K. Hompland. Hennes manglende sensitivitet overfor de som ikke naturlig omgås i hennes lukkede café latte-krets, er opprørende. Noen ganger spør jeg meg om ikke hele Opplysningskontoret er en eneste spøk. Om deres nyheter er noe de selv finner opp for bare for å vekke oppmerksomhet. Om dere middelklassefarere blogger som surrogat for manglende selvfølelse i verden utenfor dataskjermen.

Min melding til dere i Opplysningskontoret er denne: Tenk på at de som berøres av deres artikler er virkelige pattedyr, mennesker eller bjørner, med virkelige følelser. Jeg vet jeg snakker for alle Norges brunbjørner når jeg sier at internett gir oss en unik mulighet til å delta i samfunnslivet som daglig mellompattedyrmessig omgang ikke innbyr til. Som de vittige av oss bjørner pleier å si: vi føler oss “bjørn again”. Å sende underfundig ironiserende dyrehets gjennom fiberoptiske kabler er for oss bjørner som å sende en småbrisen gore tex-gerilja inn i norske skoger.

Red.mrk. Krokeide var praktikant hos Opplysningskontoret og leverte mye godt stoff, men ble tilslutt løst fra kontrakten etter at han ikke kunne legge av seg uvanen med å lemleste sine kolleger. Slik denne nyheten og denne nyheten er nok noen eks. på.

Tagged with →