Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har bestemt seg for å begrave stridsøksen med Harald Eia og ta kritikken som en sosialt konstruert mann.

Ikke slik, men slik. Jørgen Lorentzen har endelig lykkes i å ta kritikken av forskningen hans som en sosialt konstruert mann.

Ikke slik, men slik. Jørgen Lorentzen har endelig lykkes i å ta kritikken av forskningen hans som en sosialt konstruert mann.

– Etter litt prøving og feiling har jeg falt ned på reaksjonsmønsteret en mann ville ha framvist: Le litt av meg selv, innrømme at jeg hadde vært litt eplekjekk og at forskningen min kanskje ikke er helt feilfri og prøve på nytt, sier Lorentzen til Opplysningskontoret i ettermiddag.

Lorentzen har den siste tiden eksperimentert med andre kjønnsidentiteter: – Jeg prøvde meg først som sosialt konstruert forurettet liten gutt, som ifølge forskningen ville reagert med at den som sier andre er dumme, er dum selv. Deretter forsøkte jeg meg som en sosialt konstruert sytekjerring, som ville reagert med å si noe sånt som at programmet er ”et systematisk misbruk av vår kunnskap og vår forskning” og at ” Omtrent alt jeg sa av fornuftige ting var klippet bort. Jeg opplevde dette som et grovt overtramp”. – Men ingen lot seg visst overbevise, konstaterer Lorentzen, som innså behovet for å tenke nytt.

For å sosialt konstruere sin mannlighet har Lorentzen gjennomgått intens sosialisering de siste dagene. Han han har gått kledd i blått, lest Illustrert Vitenskap og hengt på Teknisk Museum. Han har også alliert seg med venner og kolleger, som jevnlig har bokset ham karslig i magen, brukt uttrykk som “torks” og “drivaksel” og fortalt groviser. – Men nå synes jeg at jeg begynner å få dreisen på det. I dag klarte jeg til og med å lukeparkere, sier Lorentzen, som nå også vurderer å klippe seg og få seg en jobb.