Det er utrolig at ikke liv gikk tapt som følge av misforståelser og omdømmekriser i den kaotiske og forvirrende tida før kommunikasjonsbransjen, kommer det fram i en ny bok fra Markedshøgskolen i Kvinesdal.

Takket være kommunikasjonsbransjen når politikere nå fram til velgerne på en kvalitetssikret og profesjonell måte (Foto: Arbeiderpartiet/OK).

– Det var en ekstremt forvirrende og kaotisk situasjon, forteller forfatteren, historiker Kyle-Arne Andfjell. – Ingen skjønte hva noen andre sa, og det ble mye gjetting og misforståelser.

Politikken var verst, forklarer Andfjell: – For eksempel tok mange slagordet “Hele folket i arbeid” bokstavelig og søkte seg til slitsomt kroppsarbeid i små, skitne industribygder.

– Dermed var det helt umulig å få tak i en anstendig Junior Strategic Consultant, og Key Account Manager kunne du bare glemme. Dessuten smakte kaffen dritt og folk så jævlige ut på håret, understreker Andfjell.

– Det var ingen som skjønte Gerhardsen heller, legger Andfjell til. – Folk klappet vel mest for å være høflige.

– Man var veldig høflig på den tida.

– Folk skjønte jo ikke at politikk var et håndverk, og gikk rundt med en vag formening om at det hadde noe om å forandre eller forbedre samfunnet å gjøre. Det var skremmende lite kunnskap eller bevissthet om synlighet, omdømme og politisk merkevarebygging.

Selv elementære kommunikasjonsteknikker, som det å legge seg flat, var helt ukjente blant mange politikere på 1900-tallet: – Nygaardsvold pådro seg jo en fem år lang omdømmekrise etter at han nektet å legge seg flat i 1940, understreker Andfjell. – Hvis Nygaardsvold bare hadde hatt en Kjell Terje Ringdal i staben sin, tror jeg neppe noen hadde klaget over motorveiene og jernbanen i Norge i dag.

I dag har PR-bransjen revolusjonert politikeres evne til å gjøre seg forstått overfor velgerne. Men historikeren er bekymret for at unge generasjoner skal ta den avanserte kommunikasjonen vi omgir oss med i dag for gitt: – Vi må aldri ta for gitt bransjens enorme bidrag til å heve verdien av tingene vi omgir oss med, sier han.

– Vi kan smile av det nå, men det var faktisk en tid for ikke veldig lenge siden da en togbillett bare var en togbillett, og ikke et transportprodukt.