Humor vil være en av de tingene som vil bringe oss ut av sorgen. Og Opplysningskontoret skal gjøre sitt, den dagen det igjen passer.

Den første mohikaner. (Illustrasjon: Opplysningskontoret)

I studietiden hadde en av oss jobb i Møllergata. Den nærmeste kiosken oppfylte sjelden sitt potensiale om å være den nærmeste kiosken. Den var nemlig stadig stengt. Og på kioskdøren hang skiltet ”Komer tilbacke når passer”.

Norge er rammet av en tragedie. Woody Allen sier at tragedie pluss timing er lik humor. Vi som skriver satirenettsiden Opplysningskontoret er enda ikke klare for at dette regnestykket skal gå opp. Nå henger skiltet  ”Komer tilbacke når passer” på kontordøren vår.

Utallige psykologer på tv har fortalt at vi alle har ulike måter å sørge på. Noen finner raskere tilbake til humoren enn andre. Hvor utrolig det enn høres ut, galgenhumor skal til og med ha hjulpet enkelte på Utøya til å holde motet oppe under massakren. Ingen skal føle dårlig samvittighet over å le igjen, vi gjør det vi også. Og det hjelper. Men enda ikke i det offentlige rom.

Vi er nok ikke de eneste. Snart vil du lese ”Fangene på fortet”s mangefasetterte refleksjon om nasjonens vei videre. Opplysningskontoret kommer tilbake. Og det vil passe. 100 likes på en artikkel er ikke nok når to gråter. Det er fortsatt altfor mange familier som har nok med å gravlegge sine døde. Vi kommer tilbake når vi kan få 300 likes, og de eneste tårene kommer fra latteren.

Satiren viser det absurde i hverdagen. Nå gleder vi oss i stedet over medieoppslag som viser at samfunnet er i ferd med å gjenfinne det normale i hverdagen. Vi gleder oss over fotballtrenere som igjen skjeller ut dommeren. Over forhastede avisoverskrifter om at sommerværet er på vei. Om boligboblen som snart er mer truende enn frykten selv. Uten å føle trang til å tulle med det.

Vi har spøkt med, og vil igjen spøke med, statsministeren. Men med både sorg og ansvar på sine skuldre framstår han som et vanlig menneske – det vanskeligste en politiker kan gjøre. Vi har spøkt med, og vil igjen spøke med, vår bys ordfører. Men hans gule v-genser er blitt et churchillsk v-tegn. Vi har spøkt med, og vil igjen spøke med, Frp. Men dette var ikke deres skyld. Vi har spøkt med, og vil igjen spøke med, religion. Men det er tross alt de som har merkevaren ”å vende det andre kinnet til”.

Tidligere i vår var Opplysningskontoret på Dagsnytt 18. Det var også AUF-leder Eskil Pedersen. Vi var der for å snakke om humor, han om fremmedfrykt. På bakrommet diskuterte vi både fremmedfrykt og humorens rolle i samfunnet. Det er mulig drapene ikke var et produkt av fremmedfrykt. Det er mulig mannen som hadde lest så mange bøker, og forstått så lite av dem, bare var gal. At alle stemmene på tv og i avisene ikke vil klare å snakke seg fram til en forklaring på hva i huleste, heite helvete som har rammet oss. Men fremmedfrykt er altfor ofte rammen for grusomheter i samfunnet.

”Mer demokrati og mer åpenhet” innebærer også at ytringsfrihetens dører er vide nok til også å slippe til fremmedfrykt. Men det må bli vanskeligere å la det stå ubesvart. ”Men”-et i ”Jeg er ikke rasist, men” må bort. Opplysningskontoret er klare for dugnaden. I mellomtiden: Husk at alle tempelriddere er ikke terrorister. Noen liker bare å kle seg ut og leke at de er 12 år igjen.

Det er et alvor i god humor. Et alvor vi håper folk sitter igjen med når de har ledd ferdig av våre vitser. Det er selve grunnen til at vi skriver denne siden. I filmen ”V is for Vendetta” blir satirikeren Gordon spurt ”Is everthing a joke for you?” Han svarer ”Only the things that matter.”

Den dagen kommer hvor han som nå leder landet gjennom sorgen igjen begynner å irritere seg over at folket hans ikke helt forstår handlingsregelen. Det skal vi tulle med. Det skal, i hvert fall for oss, være et tegn på at hverdagen er tilbake. Bare tanken på den dagen får oss til å smile.

Varme hilsener fra Opplysningskontoret

Tagged with →