Sjelden har noen sak i norsk offentlighet blitt debattert så til døde som hijab-schmijab saken denne vinteren. Grovt sett kan standpunktene deles inn i fem leire:

1: db.no debattforumleiren:

Denne intellektuelle åndsretningen kjennetegnes av en trang til å blande inn hets og rasistiske overtoner ved første mulighet. Mantraet er at demokratiet Norge ikke ønsker muslimer som åpner munnen -i hvertfall ikke hvis de ønsker å påpeke mangler, skjevheter, urettferdigheter eller paradokser ved det norske kristendemokratiske samfunnet. Debattantene preges av skrivefeil, særlig “ord delings feil” og overdreven tro på egen fortreffelighet.

Det norske demokratiet orker ikke mer hijab-schmijab. Illustrasjon: opplysningskontoret.org

Det norske demokratiet orker ikke mer hijab-schmijab. Illustrasjon: opplysningskontoret.org

Hovedargumentet synes å være følgende: Siden alle muslimer kommer fra mer eller mindre (og som regel mer) antidemokratiske, teokratiske diktaturer bør de ikke få rettigheter utover livseksistens (og knapt nok det) i Norge. Dette belyses som regel med en variant av følgende hypotetiske høydepunkt: De (i stor grad norske statsborgere) kan ikke kreve at demokratiet vårt (det som Gerhardsen, Max Manus og Gjems Onstad møysommelig bygget opp) skal høre på dem fordi diktaturet deres (underforstått regjeringen i landet de mer eller mindre har sitt genetiske opphav i) ikke ville la oss (underforstått samtlige nordmenn fra norge – som kjent en ensartet gruppe) fungere som politimenn iført vikinghjelm, ølbokser og utringet bikini, evt. samelue, lasso og nesnalobber. 

2. Kulturrelativistene:

For kulturrelativistene er alt naturlig. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Kulturrelativistene drikker te og snakker med innestemme. Ingen kulturrelativister har gjort seg bemerket i debatten, og har neppe øket rekrutteringen sin nevneverdig i kjølvannet av debatten.

3. Religionskritikerne:

Religionskritikerne har brukt tid på å finne ut av sitt standpunkt i hijab-saken. Deres primale ryggmargsrefleks er negativ holdning til biskoper, prester, statskirke, snåsamannen og kosekristne. Tradisjonelt har islamkritikk kommet i andre rekke, men religionskritikerne har nå kommet fram til at det viktigste er kollektiv bekjempelse av religiøst vås, religiøse vrangforestillinger og konstruerte tvangstanker. Religionskritikerne snakker et annet språk enn db.no debattforumdeltakerne og har en annen agenda, noe førstnevnte gruppe ikke evner å forstå.

4. Muslimene:

Muslimer er vant til å bli satt i bås, derfor gjøres det nok en gang. Imidlertid viser det seg, overraskende nok, at noen muslimer syns det er fint med hijab, mens andre muslimer syns det er dumt. Muslimenes bidrag i debatten, både de som er for og de som er imot, har ikke vært av avgjørende betydning for diskursens gang.

5. Hijab-Schmijab:

Dette er den raskest voksende gruppen. Den består av folk fra alle leire som nå er drittleie av hele debatten. Det som kjennetegner oss er et gryende savn etter klimakrise, finanskrise, kald krig …Åslaug Hagas krumspring, hva som helst for å avlede medieoppmerksomheten over på noe nytt, noe spennende, noe sjebnesvangert, noe konstruktivt.

Opplysningskontoret gratulerer med dette den norske offentligheten med å ha debattert seg selv til kjedsomhetsdøden. En seier for demokratiet. Hijab-schmijab og lykke til videre!

……………………………………………………………..

Les også: Kjære Gud du som juger i himmelen

Mer om Opplysningskontoret og Hijab her

……………………………………………………………..

Hijab lov i pakistan

Storberget ikke helt på banen

Abid Raja

Storberget rutinemessig i trøbbel

FrP festival

Hijab-aluba

Hva nå enn en “sekulær muslim” er for noe så kan du lese begrepet her