Profesjonelt bekymrede finansanalytikere er nå reelt bekymret etter at hele nasjonen har kastet bort flere arbeidsuker på å konstruere unyttige argumenter for og i mot hijabbruk.

Britiske politikvinner i hijab smiler, vel vitende om at flere årslønner i royalties er på vei fra norske avisredaksjoner.

Britiske politikvinner i hijab smiler, vel vitende om at flere årslønner i royalties er på vei fra norske avisredaksjoner.

Et overveldende antall arbeidstimer som kunne blitt brukt til å ta vare på syke og eldre og sette hjulene i gang i AS Norge er nå borte for alltid. Forskere som selv har kastet bort egen arbeidstid på å følge fenomenet, fortellet nå at nordmenn i alle samfunnslag har blitt bitt av behovet for å mene noe om hijabbruk i samfunnet.

Samfunnsforskerne sammenlikner fenomenet med spillegalskap og ber nå kulturminister Trond Giske om å lovregulere nettdebatter. Etter det Opplysningskontoret forstår arbeider kulturdepartementet med et forslag om å legge inn begrensninger på ett hijabinnlegg per leser per dag.

– Noe må gjøres, forteller en skremt samfunnsforsker Svein Søndrål.

– Vi har gjennomført dybdeintervjuer med bedriftsledere og ordførerere som, provosert av uinformerte, følelsesladde debattinnlegg om hijab, har brukt hele arbeidsdager på å konstruere egne uinformerte, følelsesladde debattinnlegg om hijab.

Retorikkforsker Roald Sysero har funnet en rekke fellestrekk i de språklige virkemidlene:

– I tillegg til at de flestes kunnskap om islam er begrenset til ordet hijab, peker argumententasjonen i retning analogier for hijabbruk. “Jasså, hva om jeg gikk på jobb med vikinghjelm på hodet” er en gjenganger. Andre analogier er Hjallislue, Remapose, skalp, tornekratt, rugende høne, femidom og Kollentårnet.

Det eneste besparingen samfunnet har gjort seg under den såkalte “hijabsaken” er i følge forskere medieredaksjonenes bildebudsjetter. Det nå herostratisk berømte bildet av to smilende britiske politikvinner ikledt hijab er nå publisert nærmere 100.000 ganger i norske redaksjoner. Dette skal ha vært nok til å reversere den såkalte avisdøden for lang tid framover.

– I mediebransjen er det spart enorme summer, men dessverre ikke nok til å kompensere for de allmenne skadene og igjen sette hjulene i gang i AS Norge, sukker samfunnsforsker Søndrål.

Les også her.

Tagged with →