Å vinne 23 OL-medaljer var bare halve jobben. Straks utøverne landet på Gardemoen ble medaljene satt i sving i internasjonal krise- og konfliktsløsning. Katastrofeområder verden over er takknemlige for norske OL-medaljer som nå blir brukt til å tette sprukne diker, hale folk ut av livsfare og slynges mot politisk og militær overmakt.

Kristin Størmer Steiras gullmedalje fikk hard medfart da den i helgen ble brukt av urbefolkningen til å nedkjempe militærjuntaen i Ekvatorial Ny Guinea. (Flickr/CC/Torben Bjørn Hansen)

Kristin Størmer Steiras gullmedalje fikk hard medfart da den i helgen ble brukt av urbefolkningen til å nedkjempe militærjuntaen i Ekvatorial Ny Guinea. (Flickr/CC/Torben Bjørn Hansen)

– Enkelte tror tydeligvis fortsatt at idrett er noe utøverne driver med for egen, eller enda verre folkets, forlystelse, sier informasjonsrådgiver Bjørnar Brandzæg i Olympiatoppen.

Han medgir at norske idrettsmyndigheter ikke har vært flinke nok til å få fram samfunnsnytten i alt OL-sirkuset.

– Det er ikke bare etterbruk av idrettsanleggene som er viktig. Det er selvsagt ikke slik at norske skattebetalere har betalt i dyre dommer for at godt fungerende OL-medaljer skal henge i et skap på et gutterom i Trøndelag.

Overfor OK legger Brandzæg fram sirlig dokumentasjon som redegjør for bruken av 22 norske OL-medaljer.

– Men var det ikke 23 medaljer Norge vant?

– Jo, men skiskytter Tarjei Bø rakk å smelte om stafettgullet sitt til hip hop-gulltenner før vi fikk tak i den, sukker Brandzæg.

Tagged with →