Hesten Camiro ble hele nasjonens kjæledegge etter bronsemedaljen i Beijing-OL. Dager senere ble han tatt i doping og var plutselig Norges mest forhatte pattedyr. I dag forteller han Opplysningskontoret den rystende historien om hvorfor han valgte å avslutte karrieren med urent trav.

Camiro i meningsløs kamp mot tyngdekraften (lostinfog/Flickr/CC).

Camiro i meningsløs kamp mot tyngdekraften (lostinfog/Flickr/CC).

Camiros rytter, Tony André “Heste-Hansen”, bedyrer sin uskyld, og hevder en konspirasjon av det internasjonale sprangridningsforbundet, bulgarske dressurridere med mindreverdighetskomplekser og CIA står bak. Hovedpersonen selv forteller imidlertid en annen historie.

Camiro møter oss bak en falleferdig stall i utkanten av Aurskog/Høland. Han kaster på den en gang så velpleide manen, og sier: – Man kan ikke forestille seg hvilken belastning det er å skulle trave rundt i manesjen år etter år og bli avkrevd det ene meningsløse hoppet etter det andre med kjønnsorganene til en eller annen vestkantblære gnikkende mot ryggen og skingrende skrik fra hestegale prepubertale jenter i ørene.

Camiro sier han fikk tak i Capsaicin fra det belastede miljøet rundt de afghanske Qatgani-hestene på Kalbakken. – Capsaicinen var et rop om hjelp. Jeg ville bli tatt – jeg måtte ut av dette helvetet.

Kontrasten er stor fra Sørkedalens velpleide enger til et småbruk i Aurskog/Høland, der Camiro nå tilbringer dagene sine, utstøtt av alle. Men hesten klager ikke. Endelig er han fri. – Alt jeg ville ha var et normalt hesteliv – å få gresse rolig på engen og kjenne lukten av brunstige hopper. Takket være capsaicin har drømmen min blitt virkelighet, sier Camiro og lunter sakte inn i solnedgangen.

Tagged with →