- Et helt døgn med offentlig debatt uten at vi er virvlet inn? Det kaller vi mediaskandale, sier norske rosabloggere, som fnyser av dem som blir støtt av å bli kalt mokka.

Mokkakvinnene har heller ingenting imot Plumbo, "en perfekt måte å bleke ettervekst, mens en venter på frisørtimen".

Inne fra pikerommet hvor en gruppe mokkakvinner er samlet, runger tonene av “Cumbaya, my lord”.

-Vi har en drøm. Om at en dag skal vi folk verdsette vår politiske og  kulturelle opphav. Og at vi skal slippe å skatte av tilsendte shampooprøver.

Rasisme

Mens jentene framhever at mokkakvinner er et honnørord, raser de over å bli kalt blonde.

- Rasisme! Ikke glem at vi har flere hundre års historie som moteslaver, sier jentene.

- Dessuten bør det være åpenbart at håret vårt er cream coloured. Vil du se “whipped cream”, hoier jenter og kaster på håret til tonene av Gabrielles “Ring meg”, en låt de kaller “den verdige vinneren av årets hit”.

Eget program

Jentene forklarer de nå har gitt opp norsk media og vil i stedet lage sitt eget program som skal streames online på alle rosablogger.

- Vi kaller det Twit4Twit og satser på, om mulig, å bli enda mer populære enn Tweet4Tweet!

Kirka er stadig mer i takt med samtida: Etter å ha erstattet skjøger med horer og kristnet humanistklassikeren “Til ungdommen”, skal nå Bibelen omarbeides i henhold til nye kostholdsråd i nyutgivelsen “Bibelen: Jesu liv og lidelse i lavkarbooppskrifter”.

Den nye lavkarboutgaven av Bibelen.

Det vekte en viss oppsikt da bispekollegiet nylig slo fast at “Til ungdommen”, et dikt skrevet av ateisten Nordahl Grieg, egentlig hadde et kristent budskap og tok den med i Norsk salmebok. Kirka ønsker nå å skape bevissthet rundt at Atkins- og Fedon-dietten også har bibelsk forankring:

-  For hva var det Eva spiste? spør førstekonsulent og kostholdsrådgiver i den norske Kirke, Bjørg Brandtzæg retorisk.

-  Satt på spissen kan man si at synden kom til jorda med 30 gram raske karbohydrater.

Scenen der Jesus metter 5000 mennesker ved hjelp av fem fisker og to brød – som til nå har blitt tolket som en orgie i karbohydrater – har blitt tatt ut av sin sammenheng, i følge Brandtzæg:

– Vi må alltid tolke Bibelens ord i en historisk kontekst, sier hun og utdyper: – På den tiden brukte man ofte ordet “brød” når man mente avokado med spenefett og creme fraiche.

Brandtzæg viser også til at den nye bibelutgaven i likhet med lavkarbodietten avviser alt som vokser under jorda som Satans verk.

Den nye lavkarbobibelen inneholder sunn og nyttig informasjon for store og små.

Den nye Bibelen kommer også som iPhone-app med innebygde funksjonaliteter som lar deg kalkulere glykemisk indeks og telle ned til neste dommedag. Den inneholder også en rekke forslag til bibelsk korrekte lavkarbodietter, som “Kristus-ketose”, “Fariseer-fettbonanza”, i tillegg til ekstremdietten “Korsfestelse”.

Tross at han er en av verdens mestselgende kunstnere sliter Odd Nerdrum med store gjeldsproblemer. Årsaken: Den feilslåtte fornøyelsesparken Nerdrumland maktet aldri å fange massene.

Bare ballongsalget gikk i pluss i Nerdrumland. (Ilustrasjon: OK)

Forventningene var store da Odd Nerdrum lanserte Nerdrumland. I samarbeid med Kulturrådet og Nummeropplysningen 1880 stod den middelalderske fornøyelsesparken klar i fjor høst. Parken med kapasitet på 500.000 årlige besøkende skulle utfordre Tudenfryd som landets fremste fornøyelsespark.

Upopulære attraksjoner

Men massene uteble og de 33 attraksjonene har i stor grad stått tomme. Nerdrums moderne kitsch-klassisme preget både radiobilene, hoppeslottet og SuperSplash. Maskoten, “Liket til Andreas Baader”, var blant severdighetene som slo dårligst an blant de unge. Bortsett fra hos Nerdrums egne barn Øde, Røynsle, Åtgaum og Stuttjukken.

Selv i den nære kretsen omkring Nerdrum, murres det nå mot idolet.

- Berg-og-dalbanen “Stefanus – den første martyr” er ikke akkurat den mest geniale Nerdrum-kreasjonen vi har sett. Det er bestialsk at han ikke får male i fengselet, men sørg for Guds skyld for at han ikke får anledning til å designe nye fornøyelsesparkattraksjoner.

Etter at Magdi og Chirags dyptfølte ord om multikulturell forståelse har trøstet nasjonen i tiden etter 22/7, er deres nye plate overraskende nok spekket med gangsterhverdag, dop, babes og bitches.

Magdi slik du aldri har sett ham før. (Flickr/CC/Hoppingintopuddles)

«Tusen tegninger» ble nærmest blitt en ny nasjonalsang da befolkningen kom sammen etter 22/7. Nå erklærer imidlertid Karpe Diem at sangen ikke engang er på spillelisten til høstens norgesturné.

- Det føles godt å kaste av seg de politisk korrekte kjettingene. Vi heter jo tross alt Karpe Diem, endelig skal vi også gripe dagen, sier Magdi og Chirag.

- De der multikulturelle greiene var bare en fase. Vi var unge og hadde et lettsindig forhold til integreringspolitikk. Men så ble vi rett og slett innhentet av raplivsstilen. Det er for mye tilgang på damer og dop til å overse. Gangstalivet er rett og slett for fett.

Vender tilbake til røttene

Den nye platen ”Gangsta moddafokkaz” er utelukkende er viet til å dra og dumpe damer og selge og bruke dop. I pressemeldingen fra plateselskapet heter det at Magdi og Chirag har tatt et oppgjør med sin fortid som stuerene integrasjonstalsmenn og er glade og lettet for endelig å kunne vende tilbake til sine røtter – to typer som rapper for å dra damer.

Musikkanmelderne er overveldende positive. De påpeker at bortsett fra all kvinnedissingen, den omvendte rasismen og oppfordringen til barn og ungdom om å slutte på skolen og henge på kjøpesenteret, er beatsa feitere,  grooven funkyere og scratchingen og autotunen helt uimotståelig.

Filmen tar opp pubertal og ukontrollert opprør mot storsamfunnet. Dagbladets anmelder beskriver at handlingene til den “litt for åpne og impulsive” hovedpersonen skaper en situasjon hvor “angeren og isolasjonen etterpå er grusom”.

Uten å røpe for mye, historien ender godt: hovedpersonen kommer på. (Flickr/CC/rcomphoto)

Filmen “Få meg på for faen” følger Carl I Hagens famlende og uvørne omgang med samfunnet rundt seg. Hovedpersonen sier noe han ikke burde og får problemer med omgivelsene. Deretter må han bruke alle sine krefter for å skape forsoning, men ingen vil høre på hans forklaringer.

Blandet mottakelse

VGs anmelder mener historien hadde “tjent grovt på en stram regi, klare replikker, synlig vilje” fordi “temaene er så svevende og ubestemmelig”. Dagbladet triller terningkast 4 og skriver i sin anmeldelse om “vulkaniske lengsler og disses karrige kår i en hverdag som ikke kunne vært mer triviell”.

Anmelderen forklarer at Hagen og hans krets “venter alle på å bli utløst, anvendt, å få elske, virke, gløde, komme i nærheten av den intensiteten livet kan tilby på sitt sterkeste”. “De er breddfulle av lidenskap, men har ingen ventil. De er vannkjelene som har stått på kokeplata for lenge. Lokket har begynt å riste og slamre. Snart spruter det over.”

“Fuckings Torrevieja”

Hovedpersonen lever i et lite lokalsamfunn på den spanske solkysten og føler seg etterhvert isolert i et slags “Fuckings Torrevieja”. Fremmedgjøringen fra det urbane Norge blir så sterkt at han tilslutt søker inn i hovedstaden. Imidlertid uten å føle den tilhørigheten han søkte.

(Illustrasjon: OK)

- Avisredaktører forbereder lederartikkelen “Nordmenn har ikke annet å frykte, enn flått- og karbohydratfrykten selv.”

- Irritert Statsminister klargjør:  Ja, mer demokrati og mer åpenhet gjelder også for idioter.

- Fotballandslaget knuser Tsjekkia og bestemmer seg for at å ikke vinne EM vil være å gi etter for terroren.

- A-ha gjenforenes.

- Menn i kondomdress har allerede begynt å grue seg til vinterens sjikane.

- Twitter gjenvinner evnen til dobbeltbunnet sarkasme.

- Hatretorikk blir igjen begrenset til å gjelde Magne Hoseth.

- Foreldre gir barna tilbake tilgangen til World of Warcraft og Gates of Vienna.

- Venstre- og høyresiden beskylder hverandre for farlige ytringer og for at det er farlig å beskylde hverandre for farlige ytringer.

- Fox News går tilbake til å frykte muslimer.

- Jøder hevder at konspirasjonsteoretikere stod bak.

- Vi bestemmer seg for at neste gang skal vi virkelig gi blod, fortelle foreldrene våre at vi elsker dem, snakke med naboen og slutte å kaste bort livet sitt – og det er ikke bare noe vi sier.

- Våre medlemmer har jobbet på minstetariff i fem dager. De har selvsagt bedre ting å gjøre enn å sykmelde seg fra jobben for å stå på en bryggekant og hoppe opp og ned som en femåring, og vifte med flagg til en båt som passerer i horisonten, sier Gøril Underhaug i Norsk Statistforbund og varsler søksmål.

Bergen Statistforbund markerte sin misnøye med å holde seg helt borte fra Hurtigrutekaien ved ankomst Bergen. (Flickr/CC/Maltesen)

Statistforbundet varsler søksmål etter at NRK lot være å ramse opp alle statistene som hadde deltatt i maratonsendingen om Hurtigruten.

- Det hele er svært uprofesjonelt. Vi har befolket hvert nes, knaus, båt og brygge langs hele ruta, uten noen som helst kredittering, sier informasjonsrådgiver i forbundet, Gøril Underhaug, oppgitt. Hun kaller NRK for ”smålige”.

- Mange har tross for uker med øving blitt redusert til knapt synlige prikker i landskapet. Enkelte har øvd inn lange passasjer fra norsk lyrikk- og scenekunst bare for å oppleve at lyden er blitt mutet. Eller enda verre, at Geir Bøhren og Bent Åseruds “Svalbardtema” fra “Orions Belte” er spilt om og om igjen. Det minste NRK kunne gjort våre kredittere oss.

Ingen beklagelse
NRK på sin side holder fast ved sin beslutning.

- Her var det båten som var hovedpersonen. Dessuten hadde vi ikke nok sendetid til å følge fem dagers seilas med seks dagers rulletekst, sier produsent Mikkel Brønningen.

Det er imidlertid et argument som ikke biter på Statistforbundet, som nå vurderer boikott.

- Slik situasjonen er i dag vil ikke våre medlemmer stille opp når Hurtigruten kommer tilbake med ny sesong. Da får de leie inn en gratis Petter Pilgaard som alle andre, sier hun.

Økt anerkjennelse
Men tross manglende kreditering på rulleteksten er hun fornøyd med at statistene nå har fått markert seg som en organisasjon å regne med i norsk samfunnsliv.

- Vi har slitt med at veldig mange bare tror vi spiller i filmer, men det er bare en liten del av virksomheten. Vi leies inn som publikum til Viking-kamper, til å hylle Kongefamilien på balkongen på 17. mai og til å demonstrere mot Postdirektivet. Og det er vel ikke lenger noen som tror at partier som Krf, Venstre, Senterpartiet og SV har folk nok til å fylle landsmøtesalen sin?

En gruppe taggere fra Stovner vil følge opp Christian Ringnes kunstparkinitiativ: De er villige til å bruke så mye som 300 kroner på spraybokser så lenge Oslo kommune tar seg av vedlikeholdet av taggingen.

T-Roxx og de andre filantropene fra Stovner er klare for å forskjønne Frogner. (Foto: whatleydude/Flickr/CC).

- Vi er villige til å satse lommepengene våre på dette prosjektet. Det eneste vi krever tilbake fra kommunen er at de driver litt vedlikehold og forhindrer eventuelle forsøk på å male over taggene våre, sier tagger T-Roxx (19).

- Kommunen har bare latt bydelen forfalle i sjelløs funkisminimalisme og besteborgerlig forråtnelse, utdyper T-Roxx. – Signaturene våre vil bli en betydelig oppgradering av det som i dag er et dritkjedelig boligstrøk.

Taggerne understreker at de bare kommer til å tagge ca. 90% av husene på Frogner. I tillegg vil de bygge ut en sammenhengende skateboardrampe fra Gyldenløves gate til Majorstua for å bedre framkommeligheten.

Byrådet har foreløpig ikke besvart henvendelser verken fra taggerne eller en lokal Skarnesfilantrop i ungdomsskolealder, som har tilbudt seg å tegne kjempepeniser på alle skulpturene i Vigelandsanlegget for egen regning.

Ungdommene avviser at taggeparken vil ødelegge det skjøre økosystemet på Frogner: – Vi lover  å respektere den særegne Frognerfaunaen av hvitvinsdrankende husmødre, mørbankede au pairer og Høyrevelgere, understreker T-Roxx.

(@elling_fragatas bidro til denne artikkelen uten å vite det).

99 prosent av de spurte ville heller bruke en torsdag formiddag til bevissthetsekspanderende multiorgasmer enn å sitte på en hard trebenk og høre oppdiktede historier fra en gammel bok gjenfortalt med monoton stemme.

Fuck for Forest under en tidligere innsats for skogen (Foto: oletommyp/Flickr/CC).

I samme undersøkelse foretrakk 97% en “godt under middels masturbasjonsøkt” framfor å oppgi store deler av en fridag med nydelig sommervær for å sitte inne i et mørkt lokale og lytte til udokumentert pisspreik.

Aksjonistene som i dag hadde sex i Oslo domkirke ønsket å uttrykke sin støtte til skogen, og, noe mer kuriøst, Einar Gelius.

Gelius er overveldet over støtten han får i undersøkelsen. – Oj, er det sant? Elsker de meg så mye? Nei, nå blei jeg litt satt ut altså, sier han til Opplysningskontoret i kveld.

- Men nå må folk må slutte å knulle så mye for min skyld. Svenskekongen har jo havnet i masse trøbbel og disse søte ungdommene på Paradise Hotell må jo ikke slite seg helt ut for lille meg. Det er hyggelig med all støtte, men nå begynner det faktisk å bli litt overveldende, påpeker Gelius.

- Okei, litt til, da, presiserer han.

Et ekorn i Ekebergåsen Opplysningskontoret var i kontakt med i ettermiddag stilte seg imidlertid kritisk til knulling for skog. Han ønsket å bli sitert på at “hvis noe kommer til å stoppe Christian Ringnes, er det neppe knulling”.

- Funnet av e-coli i agurker kan endelig snu nedgangen i avisbransjen, jubler landets tabloidredaktører.

E-colis eneste positive effekt er at det hjelper på de små rynkene rundt øynene. (Flickr/CC/Mystic Ed & Fluffy)

- Dette var nesten for godt til å være sant, og så akkurat i tide til sommeren. Hvis vi bare klarer å bevise at disse agurkene er importert av islamistiske grønnsakshandlere, så kan vi avblåse avisdøden en gang for alle, sier VG-redaktør Torry Pedersen.

Han innrømmer at mediene nå må ta selvkritikk.

- Vi var klar over at agurker inneholdt 97% vann, men ingen av oss tok seg tid til å undersøke hva de resterende 3% bestod av, beklager han.

Eksperimentering

Pedersen avviser ryktene om at mutasjonen kan ha blitt skapt under forsøk med genmanipulasjon av agurker på Institutt for journalistikk i Fredrikstad.

- Den lab’en ble lagt ned etter fjorårets skandale med den muterte Rachel Nordtømme-agurken.

Nokon spør seg sjølve: Kjem dei til å pusse opp badet? Gjer dei det? Vil dei sete inn Alessi-tappekranar? Når kjem flyttelasset?

Nokon kjem til å unngå blikket ditt om du passerer ham i Slottsparken. (Wikimedia Commons/Knut A. Syed)

Kjem det til å trekke frå nokons vindaugar? Kjem det til å lukte solkrem og gardistsvette?

Må nokon vinke til 17. mai-toget? Vil nokons hage fylles av russekort og billeg konfetti?

Kjem Sonja og Harald til å kome på vitjing? Held det med kaffi? Treng eg tilby bakarvarer? Er dei lei av bollane frå ”Åpen bakeri”?

Har nokon nok gjesterom? Kjem eit stort spegl til å gi større romkjensle i gangen?

Kjem nokon til å spise alle sine måltid på Litteraturhuset? Kjem nokon til å verte forstyrra?

Har nokon huska å forsikre flyttelasset? Tipsar ein flyttefolk? Sjølv polakker?

Hvilken nedgang til Nationalteateret t-banestasjon skal eg velga? Er ekspressbussen eit truverdeg alternativ om nokon ynskjer å reise vestover ut av byen?

Kjem nokon til å kunne male veggene med Drygolin aksegrått? Treng nokon nabovarsel?

Korleis vil nokon kome på boligmarknaden igjen etter at nokon har flytta frå Grotten? Kjem Staten til å tillete at nokon framleigar si lelighet i Bergen?

Kjem nokon endeleg til å kjøpe nokons bøker på Bokskya?

Nokon treng å sete seg ned og roe ned med ein kopp kaffi.

Men kjem nokon til å merke at alle nokons teaterstykker er heilt like?

21920 ungdommer i Telenor Arena ble i går ikke arrestert av politiet for bruk eller besittelse av narkotika.  - Vi kan ikke se bort fra at noen frivillig kledde seg ut som tannleger, tok seg til en lagerhall i Bærum og utsatte seg for åtte timer grønnjævlig technomusikk i fullstendig nykter tilstand, sier hoderystende eksperter.

Ungdommer har utviklet urovekkende høy toleranse for drittmusikk. (Foto: gonzalovalenzuela)

Politiet var overrasket at flere av ungdommene de ransaket i forbindelse med gårsdagens fest tilsynelatende var helt upåvirket av narkotika.

- At ungdom tar narkotika og gjør mye rart har vi etter hvert blitt vant til å håndtere, sier førstebetjent ved Oslo Politikammer Bjørn-Åge Brandtzæg.

- Et helt annet, betydelig mer skremmende scenario er at de har blitt ravende, kaklende sinssyke også i upåvirket tilstand.

Musikkviter Geir Barsnes ved Høgskolen i Kvinesdal sier til Opplysningskontoret at utviklingen er “urovekkende”. – Når flere hundre, kanskje flere tusen ungdommer holder ut dette uten tilførsel av ecstasy, GHB eller opiater, kan det tyde på at den menneskelige toleransen for drittmusikk er i ferd med å bli farlig høy.

Ungdommene var samlet for å delta på det som var markedsført som ravefesten “Ocean of White”, men som egentlig var en reklameinnspilling for Blenda.

- Etter å ha sett tv-bildene fra tidligere i uka, så tenkte vi at så lenge alle andre hadde med flagg, ja, så trengte ikke vi, sa storfamilien Gravdal fra Vingrom. Dessverre for dypt skuffede norske skiløpere, så hadde alle de 100.000 nordmennene på flaggtomme Holmenkollen-tribuner tenkt det samme.

Et synlig brydd publikum hadde lite å vifte med da Northug spurtet seg til sitt tredje gull. (Flickr/CC/AE!)

Publikum som OK traff på skistadion hadde store problemer med å skjule sin flauhet. Gleden over nok et gulløp druknet helt i den pinlige stemningen.

- Hvem hadde trodd at dette kunne skje, etter den siste ukas folkefest? sukket medlemmene i et blanda studentkor.

De forklarte hvordan fortvilte publikummere brukte ketchup og blåbærsyltetøy til å improvisere flaggmaling i ansiktene.

- Selvsagt altfor lite, altfor seint. Huffamei, stakkars løpere.

Skylder på hverandre

- Vi fikk en dårlig følelse allerede på trikken fra byen, forteller en jentegjeng fra et sykehjem i Steinkjer.

- Det var ikke et flagg å se, vi trodde vi var på feil trikk. Og mens jeg trodde jeg Stine-Marie skulle ha med flagg, så trodde hun at jeg hadde med. Og de andre hadde lagt igjen sine på hotellrommet for å få plass til flere termoser med karsk.

Statoil fornøyd

De eneste som ikke var flaue var kollegene som var samlet ved et av Statoils mange VIP-telt.

- Her har alle hatt med flaggene sine. Noen annet hadde tatt seg ut. Å, det er Norge i svart, hvitt og rosa! hoier de frammøtte, mens de vaier med flagg med Statoil-logo.

Ukonsentrert

- Det ble veldig vanskelig å konsentrere om løpet, forteller en skuffet Petter Nortug.

- Men det var vel en slags reaksjon på episoden hvor jeg bremset før målstreken. Derfor holdt jeg igjen i dag. Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte oppløpet med å pælme en stav opp på Kongetribunen og rope “Kæm e Kongen?”

Befolkningen går mot tv-huset etter at NRK nektet å sende åpningen av Ski-VM i sin helhet. Fra toppen av NRK-huset taler nå kringkastingssjef Hans Tore Bjerkås til befolkningen. Ikledt det siste fra Moods of the Middle East snurrer han på en paraply, mens han sverger martyrdøden.

Bjærkaas smiler djevelsk i møte med den folkelige motstanden. (Wikimedia Commons/Eirik Helland Urke)

- VM-festen er ødelagt, tordner de mange demonstrantene.

De fnyser av at NRK har lovt å sende VM-åpningen i sin helhet på et seinere tidspunkt.

- Det er som å se Oddvar Brå brekke staven på video. Med Beta-kassett i VHS-spiller. Og at han tilslutt tapte spurten. Vi blir til Bjærkås har gått av!

Bjerckaas understreker at det var Guds vilje å sende åpningen som en del av “Førkveld” og viste ingen tegn til å ville gå av. Den første delen av talen brukte han til å skryte av seg selv som leder. Han lekset opp om NRKs historie, og viste hvordan kanalen hadde brakt landet levende bilder og etterhvert farge-tv.

Han holdt fram tv-suksessene “Kvitt eller dobbelt”, “Trim for eldre” og “Der ingen kunne tru at nokon kunne bu”. Bierkhaas hevdet det er TV2 som regisserer demonstrasjonen som nå pågår.

- Jeg kommer til å kjempe til siste øyeblikk. Jeg har de norske tv-titterne med meg. Våkn opp, kom ut av husene deres, forsvar dere, ropte Bjærkåz.

- Hvis disse kakkerlakkene og TV2-kollaboratørene vinner, vil folkeopplysningen deres forsvinne. Dere vil sendes inn i en mørketid uten kvalitetskringkasting. Jeg vil heller dø som martyr, ropte en ukuelig Bjerrkass og hyttet med neven.

- Det skal vi ordne, ropte folkemengden tilbake.

Har du lagt merke til at du bare ser oppdateringer fra de samme personene og sidene i det siste? Har du også lagt merke til at når du poster ting som statusmeldinger, bilder og linker, så er det bare de samme personene som kommenterer og liker hver gang, mens alle andre ser ut til å overse deg totalt? Det er fordi du er en utrolig slitsom person som få bryr seg om.

Selvsagt, du hadde ønsket deg at dette fenomenet skyldes en eller annen teknisk oppdatering hos Facebook, som dette milliardfirmaet med titusener av bransjens smarteste nerder, ikke hadde brydd seg om å kvalitetssikre. At alle som har vært dumme eller fulle nok til å akseptere din venneførespørsel, på uforklarlig vis har vært komplett avskåret fra å følge og kommentere trivielle oppdateringer fra din formålsløse hverdag. At de utviklet abstinenser og vre seg i søvne fortvilet over at du ikke lenger er en del av deres liv.

Men du skjønner, Facebook har enkle filtre som en kan installere for å unngå en intifada av interesseløs informasjon fra slike som deg. Hva du mener om en eller annen sang i en eller annen delfinale i Melodi Grand Prix. At du nå spiser, ikke spiser, legger deg, våkner opp igjen. At du i motsetning til resten av verden ikke liker mobbing, tortur, folkemord og at Kadra skambankes av noen idioter. At du er mer involvert i Mafia Wars enn Soprano-familien og tyngre inni oppbygging av landbruk enn Borten-familien. At livet ditt er  ██▒▒▒▒▒▒ 28% reloaded.

Det er en grunn til at de du i gikk i barnehagen med for 25 år siden ikke kjenner deg igjen, og det er ikke fordi du er full på alle profilbildene dine og plutselig heter Rasendefestelig til mellomnavn. Nei, ingen kan huske å ha spurt hvorfor du endret “Relationship status” til “It’s complicated”. Om du faktisk trener like mye som GPS-oppdateringene dine hevder, forventer vi at det snart dukker opp et profilbilde med olympiske medaljer om halsen.

Ingen menneskelig lidelse er tristere enn egne kommentarer på egen statusoppdatering. Om dine såkalte venner ikke forlengst har avviklet Facebook-vennskapet, så har de opprettholdt det av frykt for ditt grinete mas og hevnaktige atferd overfor alle som ikke aksepterer at du er sola alle planetene kretser rundt. Nei, du trenger ikke lenger ta den “Har jeg et liv?”-quizen og så poste resultatet. Vi har mer enn en anelse av hvordan det gikk.

HER ER LØSNINGEN: Klikk på den blå trekanten i høyre hjørne ved “Kontoinnstillinger”. Trykk så på “Deaktiver brukerkonto”. Bruk tiden framover til å erstatte ditt virtuelle liv med et virkelig liv. Vær oppmerksom på denne tilværelsen ikke lar seg oppsummere på 25 tegn. Selv 5 ganger i timen. I det virkelige livet vil du møte virkelige utfordringer. For å si det på den eneste måten du vil forstå: “It’s complicated”. Men selv ikke 3 blunkende smileys eller 8 utropstegn kan beskrive hvor bra det virkelige livet også kan være.

Ikke del denne lenken. Den vil automatiske poste bilder av barna dine til pedofile. Neida, del denne lenken, og delta i konkurransen om en gratis iPad.

Alles øyne er i kveld rettet mot gatekampene i et mørklagt Kairo. Bortsett fra de som ser på fiklingen i et mørklagt NRK-studio, selvsagt.

(Faksimile: CNN)

- Vi lar oss naturlig nok også inspirere av det som skjer på CNN, sier NRK-redaktør Håkon Moslet.

- Vi tilhører jo samme sjanger tv. Begge programmene viser mennesker som får verdigheten sin utfordret, forteller han.

- Selv ser jeg bare på CNNs Egypt-sendinger etter mørkets frambrudd. Er jo unektelig gøy å se aktivistene løpe forvirret omkring og ikke vite om det er pro-Mubarak-folkene eller deres egne de kaster stein på.

Moslet viser stolt til økende seertall for “Dating i mørket”.

- CNN får bare håpe at Mubarak ikke gir seg. Hvis ikke vil kanalen få et ras i seertallene sine. Med andre ord, så håper hele “Dating i mørket”-redaksjonen på demokrati i Egypt! klukker han.

Glede ble til skuffelse da opprørere plyndret mumier på arkeologisk museum: Trodde de hadde snublet over et møte i Mubaraks kabinett.

Tut-Ank-Tut (1514). (Foto: aforestfrolic/CC).

En gruppe demonstranter trodde de hadde fått en historisk mulighet i fanget da de i går fikk øye på en gruppe ubevegelige, eldgamle menn inne i en offentlig bygning.

- Vi mente vi dro kjensel på flere av Mubaraks ministre, og skjønte at dette kunne være vår sjanse. Vi bestemte oss der og da for å gå til frontalangrep, forteller demonstrant Adnan al-Aswad.

De stormet inn i bygningen og kastet kroppene ut på gata. Skuffelsen var stor da det etter en stund viste seg at det ikke var Mubarak og hans ministre, men ti 1500 år gamle mumier.

En av mumiene, Tut-Ank-Tut (1514) sier til Opplysningskontoret at det var sårende å bli forvekslet med den forhatte presidenten: – Jeg sympatiserer jo egentlig med demonstrantene. Jeg husker vi sleit fælt med å bli kvitt det svinet Amenhotep i sin tid. Vi sparte ikke akkurat på hieroglyffene den gangen heller, skal jeg si deg!

Tut beklager at han likevel ikke har noe annet valg enn å kaste en forbannelse over Egypt: – Landet vil oversvømmes av padder, gresshopper og ukevis med svulstige, uinformerte sympatierklæringer fra en verden som egentlig gir faen.

- Og så er Jan Thomas på vei til Tahrir-torget, sier han.

- Jan Thomas?

- Javisst. Fra nå av vil dette være kjent som lilla boblejakkerevolusjonen.

- Jeg synes kritikken av Susanne Sundfør er latterlig og mannssjåvinistisk, sier mangeårig musikkimpressario Ruben Bråfjord. – Selv ante jeg ikke at kvinner kunne være så modige. Og så Susanne Sundfør da, som i tillegg er pen og blond.

Bråfjord insisterte på at vi brukte et eldre bilde av ham med mer hår og uten bifokale briller. (Flickr/CC/Ranch Studio)

Susanne Sundførs beslutning om å trekke seg fra Spellemannsprisen har vakt oppsikt. Sundfør mente kjønnsdeling er gammeldags og kvinnediskriminerende.

Mangeårig musikkimpressario Ruben Bråfjord er blant dem som har forståelse for artistens protest. Bråfjord innrømmer at han tradisjonelt har tilhørt Gutteklubben Grei innen norsk musikkliv.

- Det stemmer. Klubben vår heter faktisk Gutteklubben Grei, også. Men nå døper vi den trolig om til Extremely Lonely Hearts Club. Det eller Highway 61 Revisited Revisited, forteller han.

- Den gamle meg ville kanskje sagt “Javel,  hva blir det neste, at kvinner skal være med i fotball-VM, liksom?”. Men enten har jeg modnet, eller så er det disse syngedamene som har utviklet seg, sier en engasjert Bråfjord.

- Dessuten er det mange år siden Spellemannsprisen kvittet seg med kjønnsdeling innen “Beste groupie”-kategorien. Riktignok etter protest fra “Fra Lippo Lippi”s mange mannlige fans, sier musikkmannen, som imidlertid innrømmer:

- Kategorien “Beste kvinnelige lydmann” bør fortsette. Ellers ville ingen kvinner bli nominert. Seriøst, det sier seg selv at kvinner ikke forstår seg på kanpper og brytere og sånne tekniske ting.

- Jeg følte at kvinneskulpturene tok noe av oppmerksomheten bort fra hovedpoenget. Min og andres menns tilfredsstillelse ved å se disse kvinnene, sier en åpenhjertig finansmann Christian Ringnes.

En av mange statuer som blir å finne i Fallosparken til Ringnes. (Flickr/CC/Buckyishungry)

Ringnes viser ivrig fram tegningene til den nye fallosparken. I samarbeid med Riksantikvaren har Ringnes sørget for en lokalhistorisk forankring, ved at Ekeberg-skogen i alle år har vært et yndet område for lokale blottere.

- Denne løsningen vil også bli den billigste for det offentlige, framhever Ringnes.

I samarbeid med mannemagasinet Alfa vil han nemlig holde kostnadene nede ved å legge inn konkurranse om hvem som kan bygge den største fallosen.

- Vebjørn Sand leder, forteller Ringnes og viser fram Sands tegning til monstermasten som skal være bæremast for taubanen fra Bjørvika og opp til Ekebergrestauranten.

- Masten er modellert etter broren Aunes lem.

Det planlagte vannspeilet vil erstattes av en fontene som spruter over 50 meter opp i lufta. Ut av monsterlemmet til Aune Sand. Innholdet vil være det mannlige afrodisiakumet Ringnes-pils.

En statue fra den skrinlagte kvinneskulpturparken er allikevel bevart.

- Det er et overdimensjonert kvinnefavn som besøkende menn kan legge seg i og pleie sine morsbindinger. Perfekt for Alfa sine releaseparties.

Krf-leder Dagfinn Høybråten irrettesatte i går statsminister Jens Stoltenberg i Stortinget: Jesus var ikke født i Jerusalem, men Betlehem. Nå forlanger Stortingets presidentskap oppvask etter at deres undersøkelser viser at Jesus trolig ikke er født i det hele tatt.

Stortingets rutineundersøkelse omkring Jesus sin eksistens har bare avdekket uttallige kunstneriske gjengivelser. (Flickr/CC/moches.roches)

- Det er en alvorlig sak å fremsette opplysninger fra Stortingets talerstol. Enda mer alvorlig er det når det er landets statsminister som irrettesettes.

Det sier Alf Skutle, 1. sekretær i Stortingets presidentskap. Han forteller at Stortinget rutinemessig satte i gang undersøkelser av Høybråtens påstander.

- Vi ønsket å dobbeltsjekke hva som var det faktiske fødestedet til Jesus. Så overraskelsen var naturlig nok stor da det viste seg at denne personen trolig ikke noensinne har vært født.

Skutle viser til at bevisbyrden ligger på Høybråtens side og at han, på flere oppfordringer, enda ikke lagt fram bevis på sine påstander. Fra Presidentskapets side vurderer en nå ulike sanksjoner.

- Om det ikke blir framskaffet bevis, så vil Høybråten naturlig nok få en reprimande. I tillegg vil han, og hans parti, selvsagt ikke kunne framsette påstander fra Stortingets talerstol basert på den angivelige eksistensen til denne Jesus.

Kampen om TV-seerne blir stadig hardere. For de som synes nyvinningen TV2 Bliss blir i letteste laget, lanserer nå ukemagasinet Morgenbladet nisjekanalen Morgenbladet Piss. - Vi tilbyr 100% pisspreik, fra morgen til kveld, sier programdirektør Bjørnar van der Schroufoss.

Den nye kanalen skal gi en arena for upubliserte bachelorstudenter, miskjente kunstkjennere og personer som i mangel av et yrke omtaler seg som “skribenter” eller “kommentatorer”.

Blant kanalens flaggskip er det provoserende debattprogrammet “Vi tør å ta debatten”. I første program skal kommentator Atle Tomsvoll forklare hvordan den eneste måten Norge kan vrenge av seg den sosialdemokratiske, politisk korrekte nisselua på, er å tvangsfôre fremmedkulturelle asylsøkere på flesk og duppe. Han imøtegås av skribent Günnar Marthinsen, som beskylder Tomsvoll for å være kryptofascistisk, islamofob og orientalistisk. Programmet avsluttes med en karslig bjørneklem, før de går på bakrommet for å se hvem som har lengst penis.

van der Schroufoss er optimistisk på vegne av kanalens kommersielle potensial. – Mye tyder på at markedet for pisspreik er umettelig i Norge.

- Vi retter oss mot sure menn i 30- og 40-årene med halvveis vellykkede karrierer innen akademia eller kulturliv, samt damene som synes slike menn er fullstendig uimotståelige, noe som i min erfaring skulle tilsi de aller, aller fleste, sier cand.mag. van der Schroufoss (38). – Ihvertfall når talegavene kommer sigende etter noen pils på Sosialen, avslutter han.

Oslo-biskop Ole Christian Kvarme går til motangrep mot kjendisprest Einar Gelius. Nå lanserer han boka ”Kalde avrivninger i Bibelen” og et tv-program om kristne livsstilsnormer med tittelen ”Firkant”.

- To kan spille dette spillet, hoier Oslo-biskopen.

Nå vil også han ta i bruk populærkultur for å få nye grupper inn i Kirken.

- Det er ikke sant som Gelius hevder at bibelen er full av sex. Den er full av kalde avrivninger og andre måter å fortrenge sex på. Og lesing av lange tekster er jo i seg selv seksualitetsforebyggende.

- Men Kvarme, det er vel fortsatt litt tvil om at Gud eksisterer, mens sex jo eksisterer. Hvorfor skal det ikke nevnes?

- Vi er en trosretning, ikke en vitenskap.

- Men Kvarme, sex er jo bare navnet på den fysiske akten som ligger bak å få barn. Er ikke det nettopp Guds under? Og er det ikke dermed naturlig at bibelen nevner sex?

- Det er Marias jomfrufødsel som er bibelens fremste under. Selv har jeg ikke hatt sex siden nittenførtifem.

- Men det er jo bare tjue minutter siden!?

- Året nittenførtifem. For å feire at krigen var slutt.

I forbindelse med Halloween demonstrerer norske forbrukere nok en gang sin konsekvente motstand mot overflatisk forbrukskultur . – Halloween er et grufullt uttrykk for amerikaniseringen av Norge, som vi må bekjempe med alle midler, sier creative art director Ørnulf Lie til Opplysningskontoret over en cupcake på en Grünerløkka-diner.

Foto: Euart, CC.

Fra køen på Rema 1000 tar tømrer Gunnar Ølfjeld avstand fra den meningsløse forbrukskulturen Halloween representerer: – Dette er bare et idiotisk påfunn fra handelsstanden for å få oss til å bruke penger på noe som ikke har virkelig verdi, sier Ølfjeld og betaler flasken med Olden-vann.

Men Halloween er ikke bare en mulighet til å praktisere idealistisk anti-kommersialisme. – Det er også en fin anledning til å få ut aggresjon mot barn, sier forsker Bjørg Håndbrækken ved Institutt for kreativ tautologi ved Høgskolen i Bremanger.

Håndbrækken hevder det er liten faglig uenighet om at barna har fortjent det: – Det er liten tvil om at barna er skyld i det meste vi ser av amerikanisert forbrukskultur for tida. Jeg mener, hvem andre enn barn kan være dumme nok til å la seg sjarmere av Dora-the-Fucking-Explorer?

- Det er fin skikk at voksne en gang i året kan samles om å omtale barn som snørrunger og fantasere om å pakke inn buljongterninger og hasjklumper i Smørbukk-papiret.

- Da vi var barn klarte vi oss som kjent med én TV-kanal og godteri på lørdag og julaften. Jeg ser ingen fornuftig grunn til at dagens unger skal ha det noe morsommere enn oss, sier Håndbrækken og låser tre ufyselige hekser med manglende fortenner inn i kjelleren sin.

- Jeg slipper dem ut igjen når de kan redegjøre overbevisende for det keltiske opphavet til Halloween-skikken, presiserer hun. - Halloween, ass. Hirr, hirr.

Det nylig publiserte Gelius-evangeliet “Sex i Bibelen” har endelig lyktes i å samle den norske befolkningen i bønn – om å gjenføre mistenkeliggjøring og skam i Kirkens omgang med sex.

Høytlesning av "Sex i Bibelen" har virkelig fått menigheten i Hålogaland bispedømme til å løsne på snippen. (Flickr/CC/Templarion)

Det tok ikke mange sider lesning av “Sex i Bibelen” før nordmenns entusiastisme i forhold til glasnost i Kirken snudde til et savn av fordums lukkethet. Aktiv kirkegjenger, Trym Sæther, uttaler til Opplysningskontoret at han egentlig ikke er spesielt opptatt av de narrative elementene i Bibelen:

- Også vi dypt personlig kristne forstår i 2010 at alt det der vin til vann og de brennende buskene ikke skjedde. Gelius sine skildringer er mer informasjon enn vi trenger, sier Sæther.

- Jeg tror jeg snakker for alle i meningheten på Simostranda når jeg sier at det holder for oss å vite at det kanskje finnes en eller annen åndelig kraft der ute.

Nattverdsritualer
Etter Gelius sine utlegninger om wetsex og andre hittil ukjente fetisjer har nattverdsritualer over hele landet havnet i et nytt lys.

- Når Einar Gelius rakte med glasset og kjeksen og uttalte “Dette er mitt blod, dette er mitt legeme”, ja, da stormet jeg ut av kirken, innrømmet aktiv kirkegjenger Audhild Mosnæs.

En annen, anonym aktiv kirkegjenger, uttaler:

- Presten i sognedømmet mitt ba meg bli igjen etter messen for å være vitne til en aller tiders åpenbaring. Jeg ble ikke igjen, for å si det sånn.

VIF-klanen har også fått sine baktanker etter bokutgivelsen til fotballentusiast og prest i Vålerenga kirke:

- Nå begynner det å demre for oss hvorfor Einar kom opp med navnet Store Stå for vår del av tribunen. En ting er sikkert, jeg tror vi blir stående når Einar er på stadion.

Zhang Wei, innehaver av Brynes mest folkekjære kinarestaurant, Golden Dragon, valgte i går å avlyse den populære tirsdagskaraoken. Nå raser lokale sangglade: – Det må da være mulig for norsk myndigheter å tildele Nobelprisen til en kandidat som ikke skader norsk karaokeindustri.

Stamgjestene spør seg hva som har skjedd med den muntre kinamannen Wei (høyre). (Flickr/Andybullock77)

Den ellers så hjertelige eksilkineseren tittet forsiktig fram fra bak gardinene på den lukkede restauranten og ville ikke komme ut for å kommentere. Wei, kjent lokalt fra radioreklamen “Wei serverer i en fei”, blir beskrevet som en “helt av folket” på nettsidene til den kinesiske regjeringen.

Utenfor Golden Dragon dannet det seg utover ettermiddagen en gruppe rådville karaokedeltakere som ikke helt forstod hvorfor karaoketilstelningen var “avluset”.

- Karaoketilstelningen fyller et viktig sosialt tomrom på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Det må da være mulig for norsk myndigheter å tildele Nobelprisen til en kandidat som ikke skader norsk karaokeindustri, spør trofast gjest Magnar Aasebø.

Viktig for karaokeindustrien
- Kinarestauranter er svært viktige for karaokeindustrien i Norge. Det er ikke bra for norske utøvere at  Nobelkomitéen velger en slik prisvinner, sier Aasebø.

- Ganske paradoksalt at Aleksander Rybak nå er hindret i å komme til Kina. Han hadde ikke vært den han er i dag uten onsdagskaraoken på Nesoddkroa.

Politiet ble tilkalt og ved åtte-tiden ble det rapportert om ro og orden i Bryne sentrum.

Norske feminister debatterer ved å publisere undertøysbilder av seg selv. – Det er dette vi har kjempet for alle disse årene, uttaler framtredende feminister.

Smak på den, sexister! (Foto: Helle Vaagland)

- Endelig kan vi diskutere vår sak på våre egne premisser. Nuff said, uttaler lederen i det nystartede N.U.F.F. (Norske undertøysfeminister forent), feminist og ergoterapeut Trine-Lill Rustad.

- At mange menn sikkert ergrer seg grønn over at vi jenter legger ut lettkledde bilder av oss selv på nettet, gjør bare seieren enda søtere.

Teknologidrevet trend
Sogndølen Rustad hevder at ny teknologi gjør det enklere å være feminist på bygda.

- Med framveksten av mobilkamera og sosiale medier kan jeg ta bilde av meg selv halvnaken og publisere det, uten å hyre inn bygdas eneste mann med profesjonelt speilrefleksutstyr og kontakter i Oslo. Som alltid også er bygdas sleipeste mann, sukker hun.

- Men det riktige kvantespranget er at jeg slipper å sitte i timevis og diskutere feministisk teori, sier Rustad og peker på en stabel med tjukke bøker. Alle med bokmerker mellom side 10 og 15.

- Akkurat nå var det faktisk en mann på Twitter som tilbød meg 1000 kroner for et av mine undertøysbilder. Haha, ikke vet han at jeg skal bruke pengene til å finansiere enda mer kritisk undertøyssfeminisme, sier den frigjorte ergoterapeuten.

- Simone de Beauvoir! Si hei til mine venner: Det første kjønn og Det annet kjønn! skråler Rustad og presser brystene sine inn i mobilkameraet.

Etter firehundre og sekstito fingerte trehjulsykkelulykker hevder Theodor Bjørn seg arbeidsufør og grovt utnyttet av sine formyndere. Denne uken starter rettsaken.

ULYKKELIG TID: -Mens kameramannen lo og regissøren klappet kjempet jeg mot tårene i søla med tre brukne ribbein og en selvfølelse på linje med iberiasneglens, forteller Theodor Bjørn (FOTO: Youtube/NRK/OK)

Den folkekjære entertaineren Theodor forsvant brått fra rampelyset på midten av 80-tallet. Etter nesten ett tiår på alles lepper endte eventyret med bitre anklager om dårlige samarbeidsevner, fraværende interesse for å lære replikker og generelt dalende interesse for kosedyranimasjon blant målgruppen.

Tvunget til selvskading

- De skulle passe på meg, men tvang meg hele tiden til å falle på trehjulssykkel, sier Theodor som nå vil gå rettens vei for anerkjennelse av senskader som følge av statskanalens hjerterå adferd. -Det verste er at de kringkastet det, sier bistandsadvokat Kenneth Løveng, som legger til at erstatningskravet også vil ta hensyn til at Theodor som følge av denne påtungne klumsete adferden aldri siden klarte å komme i lønnet arbeid.

Theodor hadde en periode som sesongfisker i Seattle tidlig på nittitallet, men også der ble han innhentet av fortiden. -Norskamerikanere møtte opp på brygga ved daggry og ropte at jeg skulle falle sånn som i gamledager. Det sier seg selv at trålereierne ikke kunne ha meg ombord etter det, forteller han.

NRK avviser

NRKs knappe kommentar til søksmålet provoserer bistandsadvokat Løveng. -De hevder Theodor var en kosebjørn i en tid hvor kosebjørner hadde enn annen status enn dagens kosebjørner, og at man må se de fremprovoserte sykkelulykkene i lys av lytehumoren som rådet i samtiden. Det er provoserende at de sammenstiller plagingen av Theodor med den rådende “full mann-humoren” som bergtok nasjonen fra Chat Noir-scenen. Theodor var bare et barn, tordner Løveng.

Kan skape presedens

Søksmålet følges med stor interesse av flere NRK-kjendiser. Bjarne Betjent fra Sesam Stasjon kan fremdeles ikke kan vise seg på byen uten at folk hermer etter stemmen hans, Titten Tei plages enda av følelsen av å mangle fri motorikk, Jarl Goli blir stadig nektet å gi ut seriøs musikk og Gulars som de siste tjue årene har ligget fastspent på lukket avdeling med begrunnelse “Denne fuglen skal aldri mer slippes løs på barn”.

Saken kommer opp i Oslo Tingrett 20. august.

I nok en banebrytende tale sier Kronprinsen han vil gjøre alt som står i din makt for å avskaffe fattigdommen. Slottet uttaler at Kronprinsens arbeid mot fattigdom er av avgjørende betydning for at kronprinsparet skal kunne fortsette å bruke dine penger til å feste med Støre og Giske, ekspropriere offentlig eiendom og henge med Bono uten at noen synes det er det minste problematisk.

Foto: Seansie (CC/Flickr)

-  Min generasjon kan få slutt på fattigdommen. Det gjelder bare å være veldig, veldig nøye med hvem man velger som foreldre, sa prinsen i talen sin, som videre fremhevet at et system der privilegier, posisjoner og grenseløs rikdom går i arv fra far til sønn ”har fungert ekstremt fattigdomspreventivt i mitt tilfelle”.

Hennes Kongelige Høyhet Mette-Marit Tjessem Høiby sa i en kommentar at Kronprinsens foredrag var ”kjempespennende”, ”superinteressant” og ”veldig lærerikt”, hvorpå hun umiddelbart ble utnevnt til Årets Medmenneske, slått til helgen og nominert til og tildelt Fritt Ords ærespris for sine banebrytende uttalelser.

Den planlagte pressekonferansen ble avlyst da det utbrøt krangel blant det frammøtte pressekorpset om det ville være upassende å spørre Kronprinsen om han hadde hatt en fin dag. Men tidligere førsteassistent Carl-Erik Grimstad kunne imidlertid informere Opplysningskontoret i kveld om at han etter å ha overværet kronprinsens tale nå også kommer til å titulere seg som fattigdomsekspert, i tillegg til statsviter, etikkekspert og ekspertkommentatorekspert.

Som vanlig var kronprinsens tale engasjert og full av det som kunne synes som politisk brodd: – Nå må det bli slutt på at vi bare prater løst om fattigdomsproblemene, sa Hans Kongelige Høyhet. – For hvordan skal vi kunne gjøre en forskjell hvis praten ikke en gang inneholder helt elementær, kvalitetssikret bistandslingo?, avsluttet en spørrende prins, og nevnte mikrokreditt, giverkoordinering og empowerment som ord det kommer til å bli særlig viktig å bruke mye i framtida.

Tretten Buskerud-ordførere har skrevet klagebrev til kulturminister Anniken Huitfeldt etter at statens fagorgan i språkspørsmål, Språkrådet, tirsdag lanserte “Buskerud” som anbefalt lovlig kraftutrykk for bruk i barneskolen.

KONTROVERSIELT: I denne månedens "Språknytt" lanserer språkrådet "Buskerud" som anbefalt lovlig banneord for barneskolen (Faksimile: Språknytt 8/10)

Ordførerne frykter tap av turistinntekter, irreversible omdømmeproblemer og universell latterliggjøring av hele fylket og dets innbyggere som følge av språkrådets nitidige arbeid for å komme kjønnsbasert banning til livs. -Vi setter selvsagt pris på omtale, og aksepterer at bevisstgjøring av barn og unge om at fylket “Buskerud” eksisterer har en viss verdi, men vi liker ikke konteksten fylket settes i, utdyper ordfører i Nedre Eiker, Therese Elly Thoresen.

Vellykket pilotprosjekt

Gamlebyen barneskole i Oslo har siden midten av april deltatt i språkrådets pilotprosjekt “Bannord for ein ny generasjon”. -”Horebasert” banning har gått ned med 36 % etter at “Buskerud” gradvis ble innført gjennom kløktig manipulasjon av de kuleste elevene,  forteller Rektor Hans Grøtum. - “Buskerud” har etter bare fire måneder etablert seg som et sterkt uttrykk i indre Oslo øst, og flere ganger i vår har lærere måttet trøste småjenter som allerede opplever ordet som like injurierende som det utdaterte og diskrediterte “Hore”, forteller rektor Grøtum fornøyd.

GLEDER SEG TIL Å BANNE: Selv om det er noen år til disse barna fra Innersvingen barnehage begynner på skolen er de allerede fullt klar over "Buskerud" og gleder seg til lovlig å ta ordet i sin munn (FOTO:woodleywonderworks/CC/Flickr)

Fornøyd språkforsker

Språkforsker Henry Hassvold klarer ikke skjule sin begeistring for språkrådets offensive innsats. -Ikke siden Astrid Lindgren-oversetter, Håkon Bjerre, introduserte “Fy Fabian” i 1950 har man gjort seriøse forsøk på å avlede barns hang til banning her til lands. Dette er banebrytende nybrottsarbeid vi bare aner de språklige konturene av. Hassvold er også imponert over selve ordvalget. -Klangen i det ordet er som skapt for utskjelling. Smak på det BU-SKE, og ett litt hardt, anklagende RUUUD på slutten. Det ligger fint på tunga, og når man først skal velge ett fylke er jo ikke Buskerud noe dårlig valg, det har jo allerede en særstilling i folks fordommer uten at det bikker over i platthet slik “Finnmark” eller “Møre” ville ha gjort.

Kulturminister Anniken Huitfeldt var onsdag formiddag ikke tilgjengelig for kommentar.

Bokhandleren i Kabul er lei av “vantro kvinnelige hybelbeboere” og er glad for å ønske velkommen en “en stillfarende ung mann med rettroende skjegg” – Karl Ove Knausgård. 

OK klarer å lokke Karl Ove Knausgård ut av kjellerstua for et sjeldent utendørsbilde. (Foto: Aschehoug/Kristian Ridder-Nielsen)

En smilende Shah Mohammed Rais viser OK gjennom en sparsommelig møblert kjellerstue. 

- Jeg vurderer å bruke de 125.000 erstatningskronene fra Åsne Seierstad på å oppgradere kurongbordet til et biljardbord. Men det ville også være trist for da sletter jeg minnene om alle gangene jeg knuste Åsne Seierstad i kurong. Se det tok hun ikke med i boken sin! 

Ikke selvopptatt
Rais forteller at han bare kjenner Knausgårds “Ute av verden”, en roman Rais beskriver som et flott fortelling om en eldre manns naturlige og tradisjonsrike tiltrekning til en mindreårig jente.

I et hjørne av kjellerstua sitter en mutt Karl Ove Knausgård og klaprer på en gammel skrivemaskin raskere enn en flyplassresepsjonist som later som hun prøver å ombooke billetten din.

- Ah, endelig en hybelbeboer som ikke bare er opptatt av seg selv.

OK prøvde å komme i kontakt med Rais’ advokat Per Danielsen, men han var opptatt med å feire sin eneste seier i retten noensinne.

Morgenbladet-abonnent Sveinung Svanvik truer med å si opp avisen etter en sommer full av intellektuelle agurksaker. – Artiklene om Schopenhauers hete natt med glamourmodell og bibliotekbøker som bakteriebomber var dråpen, tordner han.

Sveinung Svanvik later heller som om han kan lese spanske El Pais enn å bli sett offentlig med en sommerutgave av Morgenbladet. (Flickr/Pedrosimoes7)

En svært oppbragt og lett solbrent Sveinung Svanvik møter OK over en chai latte på Litteraturhuset.

- Se her, sier han og blar ampert gjennom ukas utgave av den en gang verdige kulturavisen.

- “Monstermetaforene på vei til Norge!”, ”Pimp essaysamlingen din på 1-2-3″, “Ironiske slagord-t-skjorter kanvære kreftfremkallende”. Og “Nymodernismens hotteste dekonstruksjonister” er jo bare en billedkavalde uten tekst!

Mellomfagsstudent Svanvik napper så ut Morgenbladets hyttebilag som viser hvordan Wittgenstein eksperimenterte med kalking av skifer på hytten sin på Skjolden for “bedre å invitere vårlyset inn på terrassen”.

- Men det verste er at overfladiske agurksaker er ikke er begrenset til Morgenbladet, snøfter Svanvik og holder opp det faglitterære tidsskriftet Syn og Segn med forsidesaken “Soleis kan gal bruk av genitiv s øydelegge ekteskapet DITT”.

Fra lykkeligere dager. (Flickr/CC/Bengt Nyman)

Bryllupsgjestene ante uråd ved slaget midnatt, da Daniel Westling begynte å tilby gratis trening den første måneden og et badehåndkle på kjøpet om du signerer nå.

Daniel forteller nå åpent om hvordan han gjorde en avtale med Den gode féen som igjen gjorde om bolebuksene hans til en Armani-smoking, den overdimensjonerte pulsklokken til overdimensjonerte designbriller og de sleske treningskameratene til sleske Stureplan-kamerater.

Kong Carl Gustav er rasende og uttaler at han vil fjerne det tradisjonsrike systemet med féer:

- Et system som tillater at tilfeldige mennesker uten folkelig støtte bevilges ufortjente goder og privilegier hører ikke hjemme i et moderne demokrati, tordner han.

Nye avtaler
Nesten-prinsen uttaler i dag til pressen at han selvsagt er skuffet over å ha tapt både prinsessen og halve kongeriket.

- Jeg er imidlertid godt fornøyd med 45 nye avtaler om personlig trening til uka. Interessert? Jeg hiver inn en drikkeflaske og to solariumstimer?

Hysterisk religiøse mennesker over hele landet reagerer i dag sterkt på at ikke-troende i en hypotetisk situasjon kan være troende til å komme til å tenke seg å tenke tanken på å fjerne kristenkorset fra det norske flagget. Dette i følge den sikre, hysterisk religiøse kilden Kristent Dagblad.

Førstekonsulent i KrF Bjørnar Høybråten - krenket nå. Foto: pixietart/CC/OK

Sertifisert religiøs hysteriker og førstekonsulent i KrF, Bjørnar Høybråten, sier til Opplysningskontoret at de er opprørt over at vantro nå beveger seg inn på de religiøses enemerker.

- Vi frykter at ikke-troende nå kan begynne å oppføre seg like hysterisk nærtakende som oss, sier han til Opplysningskontoret i kveld. – Det er en reell risiko for at ateister nå kommer til å legge seg ned og grine som små unger hver gang noen gir dem bittelitt motstand i det offentlige rom.

-  Men det var vi som kom på dette først, understreker Høybråten, som nå krever at Menneskerettighetsdomstolen verner religiøses enerett til å være hysterisk nærtakende.

-  Men finner dere ingen trøst i at denne flaggsaken er en fullstendig oppkonstruert problemstilling som kun befinner seg i hodet på religiøse hysterikere?

-  Selv absurde og virkelighetsfjerne tanker, ja kanskje særlig de, kommer jo fra Herren, påpeker Høybråten. – Trekker du i tvil tankene Gud selv har plassert i hodet mitt? Vil du kanskje nekte meg å tenke de tankene? Ja, det hadde du nok likt, ja. Hva blir det neste, at jeg ikke skal få sitte med beina i kors? Hæ?, avslutter han og tar et dypt drag av den medbrakte oksygentanken.

Tilhengere av shakirismen forlater menigheten i hopetall etter at hofter viser seg å være både upålitelige, feilbarlige og løgnaktige.

Shakiristene har fått oppleve hoftenes mørke sider (Foto: Rodrigo Favera/CC).

Shakirismen ble grunnlagt av følgere av profeten Shakira, som i en religiøs visjon av en dansende mann som var  ”halvt dyr, halvt menneske “, ble bedt om å fortelle menneskeheten budskapet om at hofter ikke lyver. Shakirister har etter dette sett på hofter som ufeilbarlige og bærere av en evig, dyp sannhet. Ifølge shakirismen skal hofter også ha den underlige effekten på den mannlige befolkningen at de får behov for å snakke spansk.

- Shakirismen har dype røtter i norsk folketro, forklarer shakiristforstander Bjørnar Brautaset (43), som etter å ha konvertert til shakirismen går under navnet Pedro Belafonte (19). – Tidligere generasjoner nordmenn har for eksempel kunnet forutsi været ved hjelp av giktsymptomer i hoftene. Men i den moderne verden har vi mistet kontakt med hoftene våre, og denne kunnskapen har gått tapt, hevder han.

En gruppe på ti shakirister søkte sammen i et nedlagt gårdsbruk i utkanten av Aurskog/Høland. Det tok imidlertid ikke lang tid før idyllen i det lille religiøse fellesskapet slo sprekker. Den avgjørende hendelsen, som Belafonte omtaler som “syndefallet”, skjedde da en av menighetens eldre mennesker skled på isen og slo hoften ut av ledd. – Vi tolket dette først som et varsel fra Profeten etter at noen av oss hadde flørtet litt med esoteriske retninger som  jerryleelewisismen (som dyrker gigantiske, brennende testikler, journ.anm.) og fraternisert med noen suspekte didrikanere (som ivrer for å dele ereksjonen sin med andre, journ.anm.).

Men det var bare begynnelsen på en lang rekke nedturer for den lille menigheten. En etter en sto medlemmene frem med historier om kranglete, verkende og fettsugde hofter. Enkelte sto fram og fortalte at de hadde blitt utsatt for hoftesving på fotballbanen. De mistet troen på hoftenes ufeilbarlighet og forlot menigheten til fordel for lenealexandrittene i Hølandskrysset.

Nå sitter Belafonte igjen alene i en låve i Aurskog: - Jeg tror fortsatt ikke hoftene lyver, det er bare vi mennesker som ikke har forstått budskapet deres ennå, insisterer Belafonte. – Vi må bare holde fast ved profetens ord: “be wise and keep on/reading the signs of my body”, avslutter han, før han setter seg ned for å shante shakiristenes hellige trosbekjennelse “Como se llama (si), bonita (si), mi casa (si, Shakira Shakira)/su casa/Shakira, Shakira”.

En ny måling viser at samtidig som motstanden mot norsk EU-medlemskap øker, så foretrekker stadig flere nordmenn en utvidet, mellomstatlig forpliktende Eurovisjonsavtale.

Slik ser Eurovisjonsbevegelsen for seg en legitim alleuropeisk lovgivende forsamling. (CC/EBU)

Formann i den nyopprettede Eurovisjonsbevegelsen, Kyle-Åge Rotnæs, forteller opprømt at organisasjonen flyter på en sterk stemningsbølge.

- Javisst, mens vi er flying on the wings of love, så er Europabevegelsen fångat av en stormvind. Det er bare å se på den folkefesten vi har i Oslo om dagen, mens EU ligger inneklemt under greske ruiner. Mens EU er krisepakker og negative konjunkturer, står Eurovisjon for glitter og glam.

Rotnæs mener Eurovisjonssamarbeid er det eneste fungerende mellomeuropeiske samarbeidet for Norge.

Avviser EØS
- Joda, riktignok er Eurovisjonsavtalen i utgangspunktet  en kringkastingsavtale. Men den kan med letthet utvides med handelsrettslige forpliktelser, domstolsorganer og et elementært justis- og asylpolitikk. Det viktige er at vi beholder et institusjonelt rammeverk som gir tilstrekkelig rom for kitsj og camp.

EØS-avtalen avviser Rotnæs fullstendig.

- EØS representerer de samme traurige byråkratiske beslutningsstrukturene som EU. Og som Europabevegelsen så riktig påpeker, så forhindrer EØS oss i å delta i disse beslutningene. Gjennom Eurovisjonssamarbeidet ser vi  for seg et system med parlamentarisk votering via mentometerknapper som gir rom for langt mer folkelighet, spontanitet og begeistring.

Jordens bundne treller raser mot gjentatte krav fra 1. mai-komiteer om å stå opp: – Utidig mas, mener talsperson.

Det meldes om gryende opprør blant jordens bundne treller. – Vi har selvsagt sympati for den norske arbeiderklassens krav om bedre elsikkerhet, postomdeling og nei til vikardirektiv. Men etter å ha trellet et helt år i lenker under grusomme arbeidsvilkår, hadde det vært deilig å få lov til å hvile ut en eneste formiddag, sier talsmann Markus Engelstad.

Jordens bundne treller vil nå samles på valen for å gjennomføre en punktdemonstrasjon mot utidig 1.mai-mas. Også andre grupper i liknende situasjon vil delta: – De som sulten knuget har var først litt lunkne til arrangementet, innrømmer Engelstad. – Men de ble med da vi lokket med pølser.

- Mange jordbundne treller sliter med muskel- og skjelettplager, utbrenthet og fibromyalgi på grunn av tunge løft, gnagende lenker og stort arbeidspress, framhever Engelstad.- Hvis arbeiderklassen er så keene på lik strømpris og gratis SFO kan de jo stå opp om morran sjæl.

Vårt ekspertpanel har stilt seg selv det samme spørsmålet som prestene: Finnes det ikke noen annen måte å behage Gud på enn å la være å pule? Kanskje er det noe annet man kan la være å gjøre istedenfor?

Der pater Pollestad ser slikking i ansiktet som kristen omsorg, ser vi det som et rop om hjelp. Men ikke fortvil, kjære katolikker – hjelpen er nær! Klipp ut Opplysningskontorets store test av alternativer til sølibat nå og spikre den opp på altertavla!

Opplysningskontoret har etter stort press besluttet å publisere den kontroversielle serien “Björnar og Åshild”. I tiden fremover vil du som leser få anledning til å stifte bekjentskap med Bjørnar og Åshilds utrettelige kamp. Serien er lærerik og passer for alle. Har du innspill, ønsker og teorier om hvordan serien vil utvikle seg? nøl ikke med å komme med tips og råd i kommentarfeltet under. Våre outsourcede indiske tegnere har lovet at de vil ta hensyn til dette i den videre produksjonen.

I første del får katten Åshild en idé:

(klikk for større bilde)

En hel nasjon samles snart for å feire at Gud klynget opp sin halvnakne, blodige sønn på et kors for å bli torturert til døde. Men for en liten gruppe mennesker er påskefeiringen alt annet enn actionfylt moro. – Vi er en bitteliten, sårbar minoritet som stadig utsettes for mobbing og grove krenkelser, sier Berit Grønnmark, forstander i en av Norges glemte religiøse minoriteter: Påskeharekrishna-bevegelsen.

Forstander Grønnmark ikledd påskeharekrishnaenes festdrakt (foto: chedderfish/CC).

Berit brøt med den hinduiske hare krishna-bevegelsen etter at påskeharen viste seg for henne i en fleinsoppindusert visjon: – Han åpenbarte for meg at hare krishnaene var sendt av mørke makter for å undergrave påskeharens ekte budskap. De ønsker bare å spotte oss og alt vi holder kjært. Hvorfor tror du de kler seg i gult og synger rare sanger? De imiterer selvsagt påskekyllinger, våre verste fiender! sier en opprørt Berit Grønnmark.

-Påsken spesiell og smertefull

Berit forteller at påskehøytiden er både spesiell og smertefull for de troende: – Det er den helligste av de hellige tider når vi trer ut i marken og leter etter påskeharekrishnaens (FVMXB) hellige egg. Men det er også tiden vi må leve med at vår helligdom blir blottlagt i alskens butikkvinduer for så å gå gjennom fordøyelsessystemet til millioner av nordmenn og bli til avføring.

Dette sårer Grønnmark dypt: – Påskeharen blir sett på som en komisk figur. Men vi bruker påskeharebudskapet til å reflektere over livets store spørsmål. Hvor skal eggene gjemmes, og vil de noen gang finnes igjen? Hvem vet hvor haren hopper? Det er en dypt åndelig prosess, understreker forstanderen.

- Buksevann

Anti-lepusismen (fordommer og systematisk diskriminering av harer, red.anm.) lever i beste velgående, forteller Grønnmark. – Når vi kler opp våre barn i de tradisjonelle påskeharekostymene blir de utsatt for latterliggjøring og buksevann i skolegården. Vi møter stadig fordommer fra arbeidsgivere som reagerer på tradisjonene våre – er det ikke klesdrakten, så er det fortennene eller våre religiøse ritualer. Et av våre medlemmer mistet jobben på Aurskog/Høland folkebibliotek, bare på grunn av at hun praktiserte vår rituelle ”fem om dagen”-gulrotknasking.

Krever handling

Grønnmark krever nå at politikerne reagerer. – Vi vil ha et forbud mot egg i det offentlige rom. I tillegg krever vi krenkende ord som eggstokk, Kinderegg og Besseggen fjernet fra språket med umiddelbar virkning. – Hvis ikke, kommer vi og gjemmer deg, avslutter hun illevarslende.

- Dagbladet har kommet styrket ut av opplagssvikten, sier avisas leser Bjørnar Karlsen (32), som mener avisas hverdagsutgaver nå er bedre enn noensinne.

Bjørnar Karlsen (32) på vei til sitt daglige fokusgruppeintervju hos Dagbladets markedsavdeling.

Redaktør Lars Helle sier til Opplysningskontoret at han er ydmyk og takknemlig for rosen:

- Noe av suksessformelen er at vår markedsavdeling nå kan ”spisse” produktet enda bedre etter at avisens andre leser, drosjesjåfør Mahmoud Mutallab (42), nylig gikk over til hovedkonkurrenten Aktuell Rapport, forklarer Helle.

– Ingen dekker Bjørnars tre hovedinteresser, reality-TV, hypokondri og seksuelle avvik, som oss. Jeg tror vi med hånden på hjertet kan si at vi nå er markedsledende i hele Bjørnar Karlsen-segmentet, sier en stolt redaktør, som også retter en stor takk til avisens tre gjenværende journalister og den dresserte sjimpansen på desken.

Karlsen framhever at Dagbladets stadig tynnere, men samtidig dyrere profil bare gjør den slankere, mer elegant og eksklusiv.

- Dagbladet er avis-Norges svar på flaskevannet Voss, kanskje ikke så billig, men til gjengjeld totalt blottet for innhold, sier Bjørnar Karlsen drømmende.

Karlsen hevder at savnet av skarpe og profilerte kommentatorer som Arne Skouen, Sissel Benneche Osvold og Harald Stanghelle er minimalt:

- Dagbladets styrke er at de slipper til perspektiver som ellers aldri blir hørt. Marte Michelet gir en stemme til mennesker med totalt manglende realitetsorientering. Og hvor ellers kan du få ufiltrert tilgang til det som til enhver tid strømmer gjennom hjernen til Tom Stalsberg? avslutter Karlsen retorisk.

Foreldrene til Trym Halvorsen (6) raser mot barnløs tante etter at ukul bursdagspresang utløste alle foreldres mareritt.

SPIN-OFF: NRK Aktivums ukule storsatsning, Himmelblålego. (Foto:opplysningskontoret.org)

- Himmelblålego? Himmelblålego? Roar Halvorsen, far til forulempende Trym himler med øynene og kan, tre dager etter bursdagsfesten fremdeles ikke tro at lisenspengene han så surt har betalt har bidratt til utviklingen av NRK Aktivums storsatsing på spin-off markedet denne våren.

Bursdagen startet som bursdager flest, med overstimulerte seksåringer som svettet i syntetiske bursdagsskjorter. Trym fikk den ene artige leken etter den andre og stemningen var høy helt til tante Hilde,
advokatfullmektig og ugift på femtende året ankom festen.

- Jeg så det med en gang, freser pappa Roar mens mor Tove forsøker å roe gemyttene – Hun hadde noe på gang!

Det stod ikke på størrelsen. Tante Hildes presang var stor som få, og Trym lyste opp. Utålmodig ble papiret revet av. Lego-logoen kom til syne.

-Det er Starvarslego! ropte Trym, og alle seksåringene presset seg tett innpå for å bivåne åpenbaringen.

Pappa Roar svelger nok en paracet, men klarer ikke fortsette. Stemmen brister. Den kraftige mannen ser bort. -Det… koster meg… Pusten er hes, og han skjuler ansiktet  i butte hender.

UREDELIG: For å lure barnløse tanter har NRK-Aktivum kjøpt hylleplass ved siden av den langt kulere Star Wars-legoen (Foto: opplysningskontoret.org)

Etter flere henvendelser får Opplysningskontoret omsider tak i utviklingssjef Anna Bråfjord i Nrk Aktivum.   -Himmelblålego? Det er vår nye satsning mot barn, ungdom og ugifte tanter med greit betalte jobber og nok av fritid til overs, forklarer Bråfjord. Star Wars greide det, Indiana Jones greide det, Batman greide det (å lage vellykkede Lego spin offs Red. anm) Vi fester nå stor lit til ”Du skal høre mye-Lego” og, i samarbeid med britiske Yorkshire Television lanserer vi senhøstes “Med hjartet på rette staden-Lego”

Hjemme hos Halvorsens blir ikke livet det samme. Pappa-Roar er sykmeldt med tynnslitte nerver og kona Tove forsøker fortvilet å få Trym til å forstå at livet går videre selv om onde tunger allerede har døpt ham “Himmelblå-Jesus”.

- Forbannede møkkasøster, hveser Tove med sammenknepne lepper i det hun dytter den uåpnede Himmelblåesken resolutt ned i søppelsjakten. – Forbannede møkkasøster!

—–

Himmelblå

Nylig ble det avslørt at fasaden på Operaen slår sprekker. Nå viser en ny undersøkelse at virkeligheten er enda verre - folk er rett og slett ikke spesielt glad i opera og har ikke vært det på over 200 år.

Operaen har nå satt Kystvakten i sving med å patruljere Oslofjorden etter at stadig flere forfrosne marmorheller med hjemlengsel i desperasjon har forsøkt å seile tilbake til Italia. (Flickr/CC/Cebete)

Informasjonsrådgiver Bjørnar Brandzæg synes det var spesielt skuffende å lese tall i undersøkelsen som viser at operas popularitet dalte brått allerede på 80-tallet.

- Vi var ikke så altfor skuffet før vi så at det dreide seg om 1780-tallet.

Beklagelig
Brandzæg på Den norske opera hevder at undersøkelsen kommer som en stor og beklagelig overraskelse på ledelsen. Bare 0,3% av alle nordmenn sier de liker opera. Av disse er det bare 0,1% som faktisk hører på det.

Brandzæg har ingen god forklaring på hvem det er som faktisk sørger for de gode besøkstallene.

- Har ingen idé. Men undersøkelsen viser at et overveldende flertall rangerte opplevelsen mellom “umenneskelig” og “uutholdelig. Det viktigste er tross alt at de har fått en kulturopplevelse!

Urealistisk
En venninnegjeng i 50-årene, som OK snakket med på “Cosi Fan Tutte”, fortalte at de ikke hadde lyktes å få billetter som studiopublikum til TV3s “Luksusfellen” og at en tur i Operaen derfor ble eneste utvei.

- Men vi sniker oss ut etter neste akt. Handlingen er jo fullstendig urealistisk, og det er umulig å skjønne hva de sier når de skråler sånn.

Et par i slutten av 20-årene uttrykte på sin side skuffelse over at forestillingen ikke var 3D-animert.

Brian Brunbakken (37), informasjonsrådgiver i Norsk tinnitusforening er imidlertid strålende positiv.

- Operaen er terapi for oss. Det beste stedet for oss å gå for å få overdøvet susingen i hodet. Og så er jo setene så gode.

Mistenksomme
Brandzæg forteller at de ble litt mistenksomme allerede da politikerne bestemte at det skulle bygges ny opera.

- Vi hadde i utgangspunktet bare sendt inn en byggetillatelse for å flikke litt på sceneteppet og noen kulisser i de gamle lokalene på Youngstorget. Plutselig stod vi med norgeshistoriens største praktbygg i hendene.

BERLIN (Oplysningskontoret): Det tyske Staatsgewaltbereitschaftliches Amt innfører poengsystem for å få bukt med de økende problemer med samfunnets bunnslam. Jøder, åndssvake, perverse, dverger, halte taskenspillere og omstreifere vil nu bli utstyrt med poengkort som skal fremvises umiddelbart efter interaksjon med ariske borgere.

Jøden til venstre har nettopp avsagt en korrekt durch-für-gegen-ohne-um-ramse til Erstekansellimeister Björnar von Brandt-Zäggs velbehag. Karen til høyre er ikke like heldig - han går med lua på snei og står foran en lang togreise.

- Undermennesker vil bli rikelig belønnet med poeng dersom deres fremtoning behager den ariske rase, noe som vil stimulere til forbedring av karakteren, heter det i en rapport fra Erstekansellimeister Björnar von Brandt-Zägg. Likeledes vil poengene raskt havne på minussiden dersom deres oppsyn ikke viser tegn på forbedring.

De som ikke kan fremvise et gyldig poengkort med plusspoeng til Staatsgewaltbereitschaftliches Amt, mister alle rettigheter og blir myndig transportert ut av riket. Von Brandt-Zägg vil ikke gå i detalj om skjebnen som venter de uttransporterte, men røper at det ”ikke blir noen feriekoloni”.

- Det har blitt altfor trivelig å være undermenneske i det norske riket, sier Bondepartiets nylig avgåtte forsvarsminister Vidkun Quisling i en kommentar til Oplysningskontoret. – Vi kan ikke ha det slik i verdens beste rike i 1935 at vi oversvømmes av kortskaller som ikke en gang behersker det norske folks sprog, historie og væremåte. Med et poengsystem kan vi nu skille de som kan utføre enkle manuelle opgaver, som å føre drosjebiler eller vaske vannklosetter, fra avskummet riket bør renses for.

Quisling mener forslagets genialitet er nok et bevis for den ariske rases overlegenhet: – Dette er et meget interessant og intelligent forslag, som jeg er sikker på vil bli hentet frem igjen av nye generasjoner patriotiske nordmenn.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har bestemt seg for å begrave stridsøksen med Harald Eia og ta kritikken som en sosialt konstruert mann.

Ikke slik, men slik. Jørgen Lorentzen har endelig lykkes i å ta kritikken av forskningen hans som en sosialt konstruert mann.

- Etter litt prøving og feiling har jeg falt ned på reaksjonsmønsteret en mann ville ha framvist: Le litt av meg selv, innrømme at jeg hadde vært litt eplekjekk og at forskningen min kanskje ikke er helt feilfri og prøve på nytt, sier Lorentzen til Opplysningskontoret i ettermiddag.

Lorentzen har den siste tiden eksperimentert med andre kjønnsidentiteter: – Jeg prøvde meg først som sosialt konstruert forurettet liten gutt, som ifølge forskningen ville reagert med at den som sier andre er dumme, er dum selv. Deretter forsøkte jeg meg som en sosialt konstruert sytekjerring, som ville reagert med å si noe sånt som at programmet er ”et systematisk misbruk av vår kunnskap og vår forskning” og at ” Omtrent alt jeg sa av fornuftige ting var klippet bort. Jeg opplevde dette som et grovt overtramp”. – Men ingen lot seg visst overbevise, konstaterer Lorentzen, som innså behovet for å tenke nytt.

For å sosialt konstruere sin mannlighet har Lorentzen gjennomgått intens sosialisering de siste dagene. Han han har gått kledd i blått, lest Illustrert Vitenskap og hengt på Teknisk Museum. Han har også alliert seg med venner og kolleger, som jevnlig har bokset ham karslig i magen, brukt uttrykk som “torks” og “drivaksel” og fortalt groviser. – Men nå synes jeg at jeg begynner å få dreisen på det. I dag klarte jeg til og med å lukeparkere, sier Lorentzen, som nå også vurderer å klippe seg og få seg en jobb.

Etter massiv kritikk åpner sentralkomiteen i Rudolf Steinerskolen likevel døra på gløtt for dataundervisning i skolen. – Vi tillater data så lenge det er i tråd med Steinerskolens fire grunnferdigheter: Toving, nøttesanking, spiritualisme og sanglek, sier presseansvarlig for Steinerskolene i Norge, Runar Døvmoll.

OPERATIVSYSTEM: Nilla Mohaug (9) og IKT-lærer ved Steinerskolen Turid Birkenes (37) forsøker sammen å tette sikkerhetshullene i sitt hjemmelagede operativsystem (FOTO:San Jose Library/CC/flickr)

Døvmoll hevder det er en misforståelse at Rudolf Steiner var negativ til teknologi: – Det er veldokumentert at Steiners fascinasjon for den nyutviklede “safety scissor”, saks smidd i hardt og presist metall bidro til å revolusjonere steinerbarnas hverdag på slutten av 1920-tallet. Tidligere måtte barna samle jernmalm og lage jernmiler for så å smi sin egen personlige papirkniv før de i det hele tatt kunne begynne det møysommelige arbeidet med å samle bomull til papirproduksjon, den kanskje mest forhatte arbeidsoppgaven i prosessen med å lage sine egne lærebøker. Mange barn ble aldri ferdige med å binde inn sin egen lærebok, langt mindre fylle den med meningsfylt innhold før de utslitte men teosofisk fullendte avsluttet fem års skolegang uten nevneverdig kunnskap.

I skogholtet rundt Steinerskolen på Nordstrand virrer ivrige barn av kunstnere, skuespillere og forfattere målløst rundt på jakt etter skogens frukter. – Kan jeg lage mikrochip av frosne kastanjer fra i fjor?, spør det koleriske barnet Emil. Kanskje vi kan lage LCD-skjermer av isflak, roper niåringen Anja fra bekkefaret like nedenfor. Jeg tror jeg vil tove mitt eget tastatur med farger fra de fire årstidene utbryter Mathias mens han lurer på hvor han skal finne ull på denne tiden av året.

- Alt har sin pris, forklarer Rune Døvmoll. – Barna får bruke friminuttene til å lage sin egen datamaskin som de kan bruke i gitte undervisningssituasjoner fra og med tredje klassetrinn.

Heller ikke dette friminuttet førte til definitivt gjennombrudd for de ivrige Nordstrandselevenes jakt på transformerbare frukter fra skogen. Men noe godt kom det ut av jakten. -Jeg fant en død mus, forteller andreklassingen Sigrunn Aleah stolt. Nå trenger jeg bare to eikenøttskall til knapper og litt strøm så kan jeg bevege skjermpekeren – hvis jeg finner ut hvordan jeg lager operativsystem av eggeskall og fingerhekling, da.

—————-

Mer om Steinerskolens datasatsning her

Planer å samle Norges fremste musikere til å lage en støttesang for Haiti-ofrene må nå avlyses. Et flaut Artist-Norge innser at hele støttesang-budsjettet ble brukt opp på ”Krafttak mot karensdager” – spilt inn dagen før jordskjelvet på Haiti.

Mens stemningen fortsatt var på topp i Artist-Norge. (Flickr/CC/Christo Doherty)

Den flerstemte kraftballaden “Krafttak mot karensdager” skulle igjen samle Artist-Norge til humanitær innsats. En ulykksalig Casino Steele i artistenes egen forening Tono innser nå at timingen var maksimalt uheldig.

- Det er trist å tenke på at for bare noen dager siden stod stemningen i taket i studio. Sykefraværet skulle ikke løses av byråkratisk fiksfakseri, men av melodiøse rockerytmer.

Norske artister, fra Anita Skorgan til Wig Wam, må nå innse at situasjonen på Haiti gjør at hele Norge ikke vil synge med på refrenget “Politikerprat om karensdager, lover bot og bedring mot alle plager, hva behager, hva-a-a-a behager”.

Opplysningskontoret har tidligere støttet Unicef Norge på deres Humorkveld. Nå støtter vi Unicefs arbeid på Haiti. Du kan også støtte her!

I sin nye fjortissblogg “Annes Girlie Guide” forklarer Anne Aasheim sitt karrierehopp: – Noen ganger er ikke nyhetene ”bevisstgjørende, sjelsettende og generasjonsformende”. De er ”bare… wæhh!”

Anne Aasheim slik hun framstår i den nye bloggen sin. (Flickr/CC/Lanuiop)

Avtroppende Dagbladet-redaktør Anne Aasheim er nå bare et nytt brillevalg unna å lansere ny karriere som ungpikeblogger.

- Jeg ble lei av å late som jeg visste alt og skulle mene noe om alt. ”Øk eller senk bunnfradraget, så vil samfunnets innovasjonsevne  øke”…  Jeg vet ikke engang hva samfunnets innovasjonsevne betyr, langt mindre følgene av å øke den, sukker Aasheim.

- Når dustete politikere gjorde dustete ting, fikk jeg bare lyst til å skrive ”dette er bare… helt OMG, lzm.”

Aasheims nye blogg er ikke resultatet av et tilfeldig innfall, men et utstudert medieprodukt.

- I følge en undersøkelse Boston Consulting Group har gjort for meg har fjortissbloggere de raskest voksende markedsandelene, klesskapene og venninnegjengene. Og så er jo ”girl power” litt kulere enn ”sterke meninger”, da.

- Åh, så deilig denne genseren fra Cubus var! Klør nesten ingenting i sømmene.

Norges Nihilistforbund roper varsko etter at medlemstallet har ligget stabilt på null siden midten av nittitallet.

BEKYMRET: Nihilistforbundets leder og eneste medlem Kjersti Haas (49) er opptatt av å styrke selvbildet hos den individuelle nihilist

- Vi vet at det finnes mange nihilister der ute som ikke har noen å snakke med fordi de ikke anerkjenner samtalen som utrykksform, forteller daglig leder Kjersti Haas med en bekymret mine. Haas er overbevist om at landets nihilister sliter med store depresjoner og er redd mørketallene er store.

-Nihilismens historie er lang, tung og vanskelig tilgjengelig, sier Haas. Kort fortalt går den ut på en fremelsking av den totale negasjon, noe som i gitte sammenhenger kan oppleves positivt for den enkelte nihilist. Problemet er at nihilisten ikke anerkjenner positive opplevelser som gyldig sinnstilstand og dermed går glipp av det ene fortrinnet den totale avvisningen av alt meningsinnhold har å by på.

Nihilistforbundets planlegger nå en storstilt nihilistfestival for å sette en felles agenda i arbeidet med å fornekte all eksistens.

-Vi nihilister har ikke behov for å møtes da vi ikke anerkjenner møte mellom individer som relevant for vår individuelle fornektelse av individ og sosiale relasjoner. Derfor arrangerer vi en festival vi i felleskap kan fornekte. I god nihilistisk ånd har vi booket kun ett band, nemlig folkekjære Keep of Kalessin, som skal spille uten stans i tre døgn. Alle våre ingen medlemmer vil oppleve felleskap ved ikke bare å fornekte sin egen eksistens, sitt eget interessefelleskap og sin egen festival, men også gjennom en felles fornektelse av selve fellesskapet som oppstår når samtlige av landets nihilister fornekter den samme festivalen samtidig, avslutter Haas i det telefonen, som hun nekter å ta, ringer.

I en romansamling på seks bind vil Jan Kjærstad i tur og orden rive ned folkekjære nordmenn. Etter å ha fortalt verden at det er mulig Karl Ove Knausgård overdriver når han skriver at han ikke likte fisk i barndommen, stiller Kjærstad i sin neste bok åpent spørsmål om Wenche Foss har naturlige krøller.

(Wikicommons/Bogartsmokes)

Det går skjelvinger gjennom den fornemme “kjent og kjær nordmann”-kretsen. En skrivesulten Jan Kjærstad stormer mot dem med blyanten spisset til lanse.

I “Min Omkamp 1″ er det Karl Ove Knausgård som får unngjelde. Kjærstad viser til at enkelte svenske forfattere også har brukt selvbiografi som litterært virkemiddel. Han utelukker heller ikke at forfattere også i andre land i verden praktiserer denne suspekte måten å føre leseren bak lyset på.

Ukledelig
- I tillegg er jeg langt fra overbevist om at Knausgårds nyanlagte skjegg og lange hårmanke kler ham, tordner Kjærstad.

Bokanmelder Hildegunn Hartz-Hartvigsen i Aftenposten forsvarer seg mot kritikken fra Kjærstad slik:

- Jeg synes ikke det er noe poeng å trekke fram at alle norske anmeldere har kalt “Min Kamp”-serien “eklektisk spennvidde som sart og modig tar samtiden på pulsen”. Det skriver vi faktisk om alle norske bokutgivelser. Vi bare veksler mellom adjektivene sart og sårt.

Hele Norges Wenche
I “Omkamp 2″ er det Wenche Foss som får unngjelde. Kjærstad stiller spørsmålstegn til om Norges populære diva faktisk har naturlige krøller og om hun napper grå hår. I tillegg har Kjærstad kvantifisert fotografier av Wenche Foss med et champagneglass i hånden.

- Stemmer det at Foss feirer alle døgnets viderverdigheter med et glass champagne, får hun i seg fire magnumflasker om dagen, tordner Kjærstad.

CIA og 666
Bind 3 i romanserien skal være viet til eksistensberettigelsen til ch’ene i Christian Borch.

- Min teori er at han egentlig heter Kristan Bork. Kanskje til og med Kirsten Brokk.

I “Min Omkamp 4″ som omhandler USA spør Kjærstad om CIA stod bak Kennedy-attentatet og 11. september og egentlig står for 666, dyret i åpenbaringen.

I de to siste omkampene beviser Kjærstad at Elvis lever og at månen er en gul ost.

Førstebetjent Bjørnar Brandtzæg forteller at Kripos nå står ved gjennombruddet av en bred nasjonal etterforskning innen kakekriminalitet hvor alle syv sorter skal være rammet: – Det vi har sett nå er bare toppen av kransekaka – bokstavkjekslig talt.

Gjerningsmennene har blant etterlatt kryptiske meldinger i knuste fattigmenn. - Vi tror de etterlater disse grammatikalsk uvørne, logisk uforklarlige meldingene for å forpurre etterforskningen. Men det kan selvsagt også være at de ønsker å støtte Märthas engleskole, sier førstebetjent Brandtzæg. (Flickr/CC/simple effulgence)

Dette er, i følge Kripos, forbrytelsene røverbanden skal ha stått bak rundt om i landet:

- Stjålet fra en fattigmann
- Rettet ut en krumkake
- Nektet å gjengjelde en hjortetakk
- Devaluert kokosmakronen
- Veltet bordstabelsbakkels
-  Uttalt “Ich bien nich eine berlinerkrans”
- Bakt sandkake med ekte sand

Øst-europeisk bande mistenkt
- Vi opererer med en hypotese om at det står en organisert øst-europeisk bande bak. Vi opererer for øvrig i all etterforskning med en hypotese om at det står en organisert øst-europeisk bande bak, forteller førstebetjenten.

- Paradokset er selvsagt at øst-europeere jo egentlig er dårlige til å organisere seg, men også at vi ikke helt klarer å se vinningshensikten.  Dette kan derfor ikke være annet enn et forsøk på å ramme den norske nasjonalarven – julekaker. Det vi skal leve av når oljen tar slutt.

Blir film
Skaperne av filmserien med “Varg Veum” er i forhandlinger om å lage syv nye, bergensbaserte filmer for hver av de syv kakeslagene, som igjen er ment å være metafor for de syv dødsyndene. De første filmene har arbeidstittelene “Mordmonsen” og “Hvitsirupsnippene”.

Trenden med å erstatte klassiske norske ordkombinasjoner med forenklede engelske uttrykk skal snus med offentlige midler og informasjonskampanjer på kollektivknutepunkter.

ENTUSIASTISK: Gust Helleland, daglig leder i LB2010, ville gjerne levd i en tid da "i lange baner" var et levende uttrykk. (FOTO:cimm/flickr/CC)

Prøveprosjektet “Lange baner 2010″ ble i formiddag tilkjent 120 millioner kroner fra statens fond for ordkombinasjonskonservering. Målet er å bringe uttrykket “I lange baner” til heder og verdighet i løpet av neste år slik at uttrykket vil klare seg på egenhånd langt inn i neste generasjon.

Populært etter krigen

-Alle over 65 husker entusiasmen i uttrykket fra gjenreisningstiden på 50-tallet, forteller koordinator og daglig leder i “Lange baner 2010″ (heretter LB2010), Gust Helleland. Det var rasjoneringskort i lange baner, virginiatobakk i lange baner, tyskerunger i lange baner og ikke minst, klassikeren i sjangeren: bananer i lange baner.

Chat Noir-klassiker

Sommeren 1947 gikk alle og nynnet på Juul Rosenquists Chat Noir schlager “Bananer i lange baner” Hvem kan glemme strofen:

Vil du gi mig et kyss før jeg kaster loss med Johanna av Flekkefjord

Vent du min kjære til jeg vender hjem fra mitt  paradis på jord

Det skal bli banananananer i laaange baaner

og alt skal bli fint for oss

men gi meg et kyss min kjære

for nå kaster Johanna loss

SELVSIKKER: Den unge Juul Rosenquist. (FOTO: Nasjonalbiblioteket)

“Bananer i lange baner“ (Her kan du høre et sjeldent opptak av Juul Rosenquist da han gjestet NRK radios populære søndagsmatinè i ærverdige store studio 18. August 1947. (KILDE: NRK)

Vanskelig jobb

Gust Helleland innrømmer imidlertid at det er en formidabel oppgave han står overfor:

- Du vet, vi må virkelig være profesjonelle når dagens unge skal påvirkes til å endre dagligtalen. Jeg er ganske sikker på at hver eneste av de 120 millionene vil få bein å gå på før vi når målet. Vi vil først sette ned en ekspertgruppe for å definere hvilke ord og uttrykk vi kjemper mot før vi legger opp en målrettet kampanjestrategi videre.

På direkte spørsmål om hvordan prosjektgruppen ser for seg at “i lange baner” kan implementeres i de unges dagligtale, blir Helleland entusiastisk og gestikulerende.

- Shitloads er en vulgarisering av uttrykket “i lange baner”. Vi ser det på flere språk at de lokale i-lange-baner-variantene taper terreng i forhold til “shitloads”. Tenk deg følgende: To unge jenter sitter på T-banen. Den ene spør den andre “Har du no´spenn eller?”. Vårt mål er da at den andre etter å ha blitt eksponert for vår kampanje og våre argumenter like gjerne kan svare “Jada, penger har jeg vet du… I lange baner!”.  Det er drømmen, men det er langt fram.

——————–

Se hvordan danskene har klart å beholde “Lange baner” levende her

Møtet med elektronikkbransjen ble et sjokk for førstegangsflatskjermkjøper Margaret Stiansen

OVER KNEIKA: Etter fire redselsfulle uker med TV uten blomsterpottestøtte kan Andebukvinnen Margaret Stiansen endelig smile. (FOTO:psd/flickr/CC)

- Jeg fikk problemer med TVen i begynnelsen av mai og mot slutten av sommeren ble det så ille at politikernes argumenter ikke lenger lot seg skille fra hverandre når jeg forsøkte å følge med på valgkampsendingene, forteller Stiansen.

Etter å ha forhørt seg hos nermeste elektronikkforetning ble hun rådet til å kjøpe en 52″ full HD skjerm med fire HDMI innganger og ambient backlight fordi det angivelig skulle være billigere enn å spesialbestille nytt billedrør til hennes 16″ Goldstar fra 1986.

Vel hjemme i Andebu kom sjokket. Fjernsynet hadde ikke støtte for blomsterpotteplassering.

- Hvem har hørt om TV uten blomsterpotte? spør Stiansen surt. Ingen i Andebu har TV uten blomsterpotte! Det er vel noe nymotens bytull. TV uten blomsterpotte er som kaffe uten Petterøes og stuevegg uten klokkestreng.

Etter flere søvnløse netter bestemte Stiansen seg for at den sosiale ydmykelsen ville bli for stor om noen skulle se hennes blomsterpotteløse TV-apparat.

- Jeg gjorde slik vi pleier å gjøre på bygda, gravde dritten ned i hagen bak huset.

At hun nå lever med et ødelagt TV-apparat hvis hovedfunksjon er heklebrikke- og blomsterpottestøtte kan hun leve med.

- Det viktigste er ikke hva som er på TV, men hva som er PÅ TVen, avslutter Stiansen før hun fortsetter å hekle nok en klokkestreng med lofotfiskemotiv.

Platebransjen varsler nå intensivert kamp mot det de kaller snyltenynning, som er i ferd med å drive norske komponister og distributører inn i ekstrem fattigdom. – I generasjoner har folk gått rundt og nynnet på sanger de får på hjernen. Dette skjer uten at rettighetshaverne får ett eneste øre, raser informasjonskonsulent i Norsk Platebransjeforbund, Sigmund Surbakk.

Gjennom denne fiffige innretningen, kan du enkelt rapportere til TONO hvilke sanger du får på hjernen (foto: Mr.Thomas/CC).

Internasjonalt anslås snyltenynningen av sanger som Macarena, Don’t worry be happy, Rihannas Umb-e-rella og Aquas Barbie Girl til å ha påført platebransjen tap i milliardklassen. Her hjemme antas særlig Ravi, Alexander Rybak og Sputnik å ha gått glipp av store inntekter.

Snyltenynning har i følge Surbakk alvorlige konsekvenser for enkelte “særlig kunstnerisk utfordrede” komponister: – Det er er kjent vitenskapelig faktum at man ofte får sanger med spesielt dårlig tekst eller altfor enkel melodi på hjernen, hevder han. – Altså er det de komponistene som har størst behov for tilskudd til utvikling av lyriske og musikalske ferdigheter som i størst grad blir skadelidende.

Platebransjen lanserer nå en større holdningskampanje – “Din hjernemasse – vårt salt i grøten” – der de oppfordrer musikkelskere til å gå inn på www.vibetalergjernefordetviharpåhjernen.no og støtte norske kunstneres krav om rimelig kompensasjon for underbevissthetens kulturbruk.

Samtidig får TONO ansvaret for å samle inn informasjon om hvilke sanger du får på hjernen, og hvor mange avspillinger de har hatt. – Rapporteringen blir gjort svært enkel, forklarer Surbakk. – Enten kan du sende en SMS med kodeord HJERNE og sangtittel til 2009, eller vi kan sende en montør hjem til deg og installere en sensor i lillehjernen din koblet til en USB-port i navlen. Gjennom denne kan man enkelt synkronisere opp mot TONOs servere ved hjelp av hvilken som helst mobiltelefon.

Surbakk mener det er på høy tid norske musikkjøpere innser at man må betale for moroa: – Mens du går og koser deg med “Rompa mi” inni hjernen din, går Brøndbo-brødrene sultende omkring i Namsos og forsøker å utvikle seg kunstnerisk, sier Surbakk før han avslutter med sviktende stemme: – Det blir ikke greit selv om alle gjør det.

Oppildnet av det som ser ut til å bli rekordvalgdeltakelse utvider nå kirken demokratiet også til andre sider av virksomheten. Kirkegjengere skal i framtiden også få anledning til å løse vanskelige bibelske spørsmål, og velge sine favorittdisipler og –guder med stemmeseddelen.

Gud må vente seg økende konkurranse etter hvert som kirka demokratiseres (Foto: angelofsweetbitter2009/CC)

- Skal vi ha en virkelig demokratisk folkekirke, må folk også få innflytelse over innholdet i religionen, sier informasjonsrådgiver Gjermund Dverglem.

Kirken ber nå om folkets hjelp til å avklare enkelte spørsmål dens ledere har klødd seg i hodet over i generasjoner. – Vi vil legge ut en del kontroversielle bibelske spørsmål til folkeavstemning, forklarer Dverglem. – Skal vi gå for en grusom og hensynsløs Gud som ” vil ødelegge dem uten skånsel, uten medynk eller barmhjertighet.” (Jer 13:14), eller en som er ”god mot alle, barmhjertig mot alle sine skapninger” (Sal 145:9). Er de som ikke er med oss, mot oss (Matt 12:30) eller kanskje for oss (Luk 9:50)? Skal man ”ikke svare dåren like dumt som han spør” (Ordsp 26:4), eller skal vi la ”dåren få svar som passer til hans dumhet” (Ordsp 26:5)? Er Gud usynlig (Joh 1:18, 2 Mos 33:20, 1 Tim 6:16) eller skal vi tro på den gamle luringen Moses som sier han snakket med Gud ansikt til ansikt? (2 Mos 33:11, 1 Mos 32:30).

- Vi sitter også med en følelse av at 12 disipler er i meste laget og litt uoversiktlig. Judas og Peter – greit nok, men trenger vi egentlig Taddeus og Bartolomeus? Spør Dverglem retorisk – Vi vil hver uke gi kirkemedlemmene anledning til å stemme ut en av disiplene til vi er nede i et mer håndterbart antall.

- Det viktigste stridsspørsmålet dreier seg imidlertid om selve sjefsposten, stillingen som Gud. Vi ser for oss en reform der dette gjøres om til en åremålsstilling, med mulighet for gjenvalg i én periode. Nå har vi jo hatt den samme gamle guden i lang tid, og folk begynner kanskje å føle behov for fornyelse.

- Hvem kan være kandidat til å overta?

- Det mest nærliggende er selvsagt Jonas Gahr Støre, avslutter Dverglem.

Frustrerte norske intellektuelle, som ikke er funnet verdige til deltakelse i underholdningsprogrammet “Skal vi danse?”, samler seg nå utenfor TV2s lokaler på Karl Johan. Erik Fosnes Hansen står i spissen for en papirkuleintifada mot tv-bygningen.

Norske intellektuelle viser til suksessen Søren Kierkegaard hadde i den danske utgaven av "Skal vi danse?" (Flickr/CC/Frizz Text)

Side om side med Fosnes Hansen står Stein Mehren. Dikterkjempen deklamerer belevent en nidvise med tittelen “Skal vi danse mot evighetens speil badet i et overvintret fata morgana”. Samtidig øver tidligere kulturminister Lars Roar Langslet oppspilt inn et klassisk Fred Astaire-nummer.

Ved nærmere øyesyn viser det seg at papirkulene til Fosnes Hansen består av sammenkrøllede sider i det forkastede førsteutkastet til “Salmer ved reisens slutt” – opprinnelig titulert “Drita full før Beringstredet, fallerallera”.

- Hvis dere ikke snart slipper oss til, så begynner vi å kaste Molotov-cocktails, skriker Fosnes Hansen som står bøyd over en liten haug papirkuler, med et halvfullt likørglass og Mehrens tente pipe i hendene.

Omdømme på spill
Omdømmeeksperter advarer nå Triana Iglesias, Ole “Lukkøye” Klemetsen og Charterfeber-Svein mot den profilering danseprogrammet vil medfører.

- Det kan bli svært vanskelig for dette trekløveret å vende tilbake til sine profesjonelle profesjoner som seriøse aktører etter en slik tabloid eksponering, hevdes det.

NRK2 vurderer å komme kunstnerne i møte med realityvarianten “Skal vi erindre?” ledet av hele nasjonens kjæledegge Jon Fosse.

Norsk Forening for Ekstremt Tungnemme (NOFET) takker i dag norske medier for den grundige dekningen av Michael Jacksons dødsfall. – Vanligvis omtales en nyhet i mediene én gang, og ferdig med det, sier talsperson Børre Brødmoen (32). – Da er det mange ekstremt tungnemme som faller av lasset.

Michael Jackson slik de ekstremt tungnemme husker ham. (Foto: roadsidepictures/CC).

Da erkjennelsen om Michael Jacksons død så smått begynte å synke inn i NOFETs lokaler sent i går kveld, var stemningen først preget av sjokk og vantro. – Jeg hadde akkurat fått med meg at en ung, afroamerikansk gutt hadde startet en gruppe sammen med storebrødrene sine, sier ekstremt tungnemme Brødmoen. – Og så er han plutselig død. Det er ikke til å tro, sier han.

Brødmoen syntes likevel det var et lyspunkt at mediene endelig tok seg bryet med å forklare en nyhet ordentlig. – Det er mange av oss som må få nyhetene inn med teskje for å forstå noe som helst. I dette tilfellet har vi fått dem intravenøst. Det er bare å berømme Dagbladet og VG for fantastisk grundig arbeid, sier Brødmoen før han må ta en pause i intervjuet: NOFETs ekstremt tungnemme sekretær bryter sammen idet hun leser Dagbladets 249. oppslag om saken og innser at “the King of Pop” faktisk er død.

Børre Brødmoen håper dekningen av Jacksons dødsfall kan bli en modell for framtidig nyhetsformidling: – Jeg tror mange flere tungnemme hadde lest aviser hvis de hadde inneholdt bare en nyhet i uka, sier han. – Mange klager over sviktende valgdeltakelse. Men hvis mediene hadde begrenset seg til å omtale ett politisk parti, hvor enkelt hadde det ikke vært å velge da, spør han retorisk.

- Spørsmålet blir bare hvem som skal erstatte Michael i Jackson Five nå, sier Brødmoen. - Jeg holder en knapp på han som vant Grand Prix, hva heter han igjen – Stig van Eijk?

——————————-

mer her, her, her

Finalefavoritten Sylvia Brustad måtte se seg slått på målstreken i konkurransen ”Byråkratiet har talent”. Dommerne hadde lenge latt seg imponerende av bygdetalentet som i de tidligere rundene fattet vedtak og satte i gang utredninger uten verken relevant næringsøkonomisk utdannelse og erfaring. Men manglende resultater fikk til slutt publikum til å vende tommelen ned.

Sylvia Brustad, mens hun fortsatt hadde folket på sin side. (Flickr/CC/Banalities)

BI-amanuensiser, som av en eller annen grunn får offentlig støtte for å forske på slike populærkulturelle kåringer, har allerede forklaringen klar. I finalen skal Brustad ha valgt en i overkant ambisiøs sak å profilere seg på.

- Aker-saken blir av kjennere regnet som en klassisk felle for ”Byråkratiet har talent”-deltakere, forteller Ådne Stakkestad, ved BIs Institutt for Offentlig administrasjon av populærkulturelle kåringer.

- Jeg hadde vel helst sett at hun valgte noe som stod bedre til hennes noe rustikke administrative evner. For eksempel ekspropriering av et vassdrag, sier Stakkestad som også reagerte på at Røkke selv satt i juryen i saken. Dette ble senere forklart som en såkalt ”good will”- handling fra regjeringens side.

Brustad skal ha reagert med sinne da hun ikke vant, noe som skal ha gått utover både personer og gjenstander bak scenen etter sending. Arbeiderpartiets “lykkekrukke” med asken til Martin Tranmæl skal ha gått i gulvet og restene av ”et bål av vilje” ble strødd utover gulvet i Folkets Hus. Flere av de tilstedeværende skal ha uttrykt lettelse over at Tranmæl-biograf og -beundrer Haakon Lie slapp å være vitne til episoden. De arrangementsansvarlige har inntil videre sykemeldt Brustad.

Vinneren, og med det ny næringsminister, ble noe uventet finansfigur Petter Stordalen. Ifølge BI-amanuensis Stakkestad vant Stordalen trolig på løftet om at alle nordmenn skal få tilsendt esker med små shampooer, såper og neglefiler – og få rene håndkler hver morgen.

Etter 18 år med aktiv politikk er det kroken på døra for kommunepolitiker fra Stranda, Are Kalvø. – Jeg er lei av ikke å bli tatt på alvor. Alle mine forslag til forbedringer i samfunnet har blitt møtt med latter og folkesnakk, sier Kalvø.

Lokalpolitiker Are Kalvø etterlater en lokalpolitikk i ruiner for egen vinnings hensikt. (Foto: arekalvo.no)

Nettavisen tar steget ut og slutter med tradisjonell nyhetsformidling. Nettstedet vil nå på heltid konsentrere seg om kåringer av Norges sexyeste jenter, griller, bilkøer, værmeldinger, ungpikebloggere, bakteriebomber og fotballovergangrykter.

Norges sexyeste kommunal reguleringsplan poserer her sammen med en eller annen dame. (Flickr/CC/Librarian Avenger)

Redaksjonssekretær Rune Rynning i Nettavisen forklarer den noe overraskende vendingen slik:

- For å være helt ærlig så ble dette med politikk svært forvirrende etterhvert. Hele tiden var det nye politikere, nye statsbudsjetter. Det ble mye å sette seg inn i. Og få tok seg bryet å publisere politikken sin på blinkende blogger i lettkledde positurer. Nå kan vi konsentrere oss om det folk flest er opptatt av.

- Hvilke saker er det?

- Hvor mange er for eksempel klar over at rompa er en bakteriebombe? Lite omtalt, men likefullt Norges sexyeste bakteriebombe, i følge våre lesere.

-Hva med politikken?

- For all del, det er selvsagt ikke slik at vi skal slutte å skrive om politikk. Vi begrenser imidlertid analysebudsjettene ved kun å variere mellom variablene “slaktes” og “vekker internasjonal oppsikt”.  Og så skal vi selvsagt kåre Norges sexyeste kommunal reguleringsplan.

OK synes dette høres ut som en god idé og referer med glede, og for en god slump penger, dagens forsidesaker på Nettavisen.no:

Slik blir du kvitt sideflesket
Jeg trekker ikke ned på do
Kvinne kom 222 ganger
Nyt varmen, snart blir det kaldere
Her balanserer en 16-åring

Opplysningskontorets featureavdeling forteller båtisens fascinerende historie.

Del 1: Det opprørske 60-tallet

I generasjoner har båtisen blitt ansett som et kuriøst, men like fullt et relevant alternativ til de mer populære isartene “krone-is” og “saft-is”. Båtisen ble i sin tid lansert som “isen for ekte sjømenn”. I reklamekampanjen fra 1962 het det “Ohoi landkrabber! unna vei, her kommer jeg!”. Ledsaget av en illustrasjon av en kjekk ung mann i blåstripete matrosgenser omsvermet av måker og blondiner sendte kampanjen båtissalget til himmels samtidig som verden holdt pusten under Cubakrisen.

Kjærlighetssommeren 1967

-Mange var dem som hadde sin første klineopplevelse med munnen full av båtis, minnes Kikkan Gabrielsen (55). Det var båtis eller pin-up den gangen. Liksom Stones eller Beatles.

Jarle Lomheim (62), vokalist i Namsosbanden “Jarle & the Hurricanes” som hadde en 5.plassering på norsktoppen med singelen “Anita får jeg lov?” våren 1967 legger ikke skjul på de seksuelle undertonene båtisen opprinnelig signaliserte.

- Spiste hun båtis var det fritt fram for alle triksa i verktøykassa. Alle gutta visste det. Båtis var for de slemme jentene, de som allerede hadde gjort det.

Men, båtisens status og signaleffekt skulle snart endre seg. Allerede i 1969, året da mennesket for første gang ruslet på månen, ble båtisen som opprørssymbol erstattet av sterkere lut. Hasjen kom for alvor til Norge.

- Innovatørene, det litt avantgardistiske segmentet av ungdommen som tidligere hadde omfavnet båtisen som symbol på seksuell frigjøring og generasjonsopprør, foretrakk hasj fremfor vaniljeis med syltetøy og løvtynn kjeks, forteller tidligere markedssjef for Hennig Olsen-is og pasjonert bedriftshistoriker Ragnvald Kvarstein (92). – Du kan si at båtisen havnet mellom to stoler. På den ene siden var den mindre potent enn hasj, samtidig som den fremdeles var for “farlig” for den jevne barnefamilie.

“Båtisens historie” fortsetter i del 2 “Det vanskelige 70-tallet”

—————————————–

Fortell om dine beste båtisminner i kommentarfeltet under:

Mens hele Norge feirer kollektiv langhelg har en gruppe lokale entusiaster startet en ordføreraksjon for å få flyttet den kjente og kjære maihøytiden til Tromsø.

Barn over hele landet har feiret Kristi Himmelfartsdag i fargerike kostymer denne helgen. (Foto: eclectic echoes/CC).

- De høye herran i Oslo har hatt OL, Grand Prix, kongen på 17. mai, Gerhardsen på 1. mai og pinsevennene på pinseaften i tusener av år, roper initiativtaker Synne K. Vold inn i en megafon foran en gruppe hutrende tilskuere i maisluddet på Seltorget i Tromsø.  - Mens vi står her og fryser, mesker de feite Oslo-herran med hatt og floss seg med krististeik og himmelfartskake. Men nå er det vår tur! Vi vil ha himmelspretten! tordner hun, til lyden av klaskende polvotter.

Kristi Himmelfartsdag feires fordi Jesus i følge øyenvitner hadde det som beskrives som “en helvetes fart” da han ble hentet opp til røkelse, myrra, kos og kakao i den syvende himmel. Over hele landet har de kjente og kjære himmelfartssangene blitt sunget av barneflokker som går himmelfartsbukk. 

Men i Tromsø er stemningen amper: – Alt for lenge har vi tatt til takke med smulene. Men nå lar vi oss ikke avspise med Sametingdagen og Fiskesloens Dag, 29. november (sett krøss i kalendern), lenger, tordner Vold. – Nå er det sivil ulydighet! 

De lokale ordførerne i de 248 kommunene i Troms skal etter planen binde sammen kjedene sine og lage et langt bånd som rekker helt ned til Oslo. 

- Dugnadsånden i Nord-Norge er helt unik, sier Vold. – Når hele Tromsø finner fram den store eska si med himmelfartspynt, skal du se vi kan male byen … grønn?

MOT NY GULLALDER: Kulturminister Trond Giske lover politisk handling for at ikke Alexander Rybaks seier skal skusles bort. /ILLUSTRASJON: Opplysningskontoret)

Mens ordførere land og strand rundt bevilger opptil førti tusen kroner til oppgradering av grisgrendte messehallers toalettavlukker for å posisjonere seg i den nasjonale kampen om neste års MGP-sirkus, ser Destinasjon Norge på muligheten for å redisigne verdenskartet slik at også Norge får sin velfortjente plass i solen.

- Etter at Alexander Rybak nå har satt Norge på verdenskartet, vil vi forsøke å få til et spleiselag med staten for å utstyre verden med nye verdenskart, forteller førstekonsulent i Destinasjon Norge, Ine Monsen (23) til Opplysningskontoret. – Vi får ingen målbar Rybak-effekt med norgesløse kart, forklarer Monsen som allerede har engasjert  statens kartverk til å utrede hvordan Norge skal fremstilles på de nye verdenskartene. – Vi ser for oss En litt mer fremtredende posisjonering, noe ala de store kulturnasjonene Tyskland og Frankrike, og gjerne med en gøyal farge og en tiltalende ytre glød.

EU-imponert

Også utenfor Norges grenser har Norges nye posisjon i verden blitt lagt merke til. Lobbyister i Brüssel jobber nå intenst med å la EU få ta del i Norges glans ved å legge seg flate for norsk kultur, norsk sjølråderett og norsk folkesjel.

-Det er en voksende aksept i EU-systemet for å reforhandle avtaler slik at Norge kan bevares som en integrert men selvstendig krumtapp i det europeiske prosjektet, forteller lobbyist Jacques Matteus (54). -Vi har forlengst gitt opp å få tak i oljepengene, men håper nå på litt goodwill på kultursiden. Europa trenger ett sterkt Norge til å vise vei i en forvirrende verden, sier Matteus, som avslører at han er spesielt svak for det visjonære “Rock City” i Namsos. – Det kommer til å forandre måten Europa definerer kultur, og hadde ikke vært mulig noe annet sted enn i Norge, avslutter han.

Lokalt initiativ

Også på lokalpolitisk plan foregår nå en storstilt idedugnad i kjølvannet av Rybaks 12-er tsunami i Moskva. Flere kommuner ønsker å etablere “Rybak-ruten”, en opplevelsesrute fra Nesodden i sør til Nordkapp i nord.

- Vi ser hvilken suksess “kyststien” har blant tyske bobilturister og mener vi kan toppe dette med Rybak-anbefalte landemerker også langs langt mindre farbare veistrekninger, sier initiativtaker og lokalhistoriker fra Nesodden, Håvar Heffnes, til opplysningskontoret. 

- Så langt har kun Halsa kommune meldt om et konkret prosjekt, nemlig å grave opp liket av “Free-Willy” spekkhuggeren “Keiko”, kutte det i småbiter og selge dem sammen med “Fairytale” singelen til passerende turister (Les mer om Halsas visjonære prosjekt her), men vi har flere andre lokale prosjekter på gang, avslutter Heffnes som legger til at Scandinavian Design Group umiddelbart tente på ideen og tilbød seg å utforme spesialdesignede Rybak-veiskilt langs ruten for en slikk og en ingenting. 

Kulturminister Trond Giske summerer det hele opp på denne måten:

- Aldri har så mange hatt så få (kun Alexander Rybak, red.anm.) å takke for så mye. Jeg kan ikke love annet enn blod, svette og tårer, men vi skal kjempe skulder ved skulder, i FNs møterom, i Afghanistans skyttergraver og i turistkontorer over hele Europa for at denne muligheten for en ny gullalder for kjempenes fødeland, Norge, ikke skal skusles vekk.

Opplysningskontoret tar i mot reaksjoner på Norges nye situasjon i kommentarfeltet under.

—————————————-

Mer om Norges-sjokket her:

Alle nordmenn så Rybak på TV , Norge ruster seg for neste års finale , Norsk kultur setter spor i Springfield , turistnorge påtatt beskjedne til rybakseier

Fra hele landet rapporteres det i dag om omfattende lidelser etter Synnøve Svabøs programledelse under Melodi Grand Prix.

Gullfisken Göran bare hundredeler før Tromsøkvinnens TV treffer akvariet, med fatale konsekvenser (Foto: myukewie/Flickr/CC).

I Aurskog/Høland opplevde 32-årige Brian Borg å få kvelden ødelagt av et kraftig hosteanfall: – Da Svabø kom med den tennissokk-kommentaren satte jeg colaen fast i halsen, sier en tydelig preget Borg. – Det tok opptil flere minutter før jeg orket å ta en ny slurk. 

Trygve Grung (41) fra Bergenstraktene kommer til å kreve erstatning av NRK etter å ha blitt påført store psykiske belastninger. – Da Svabø sa at hun hadde vært på do, trodde jeg ikke hva jeg hørte. Jeg begynte å stille spørsmål ved min egen virkelighetsoppfatning, noe som igjen ledet til en dyptgripende eksistensiell krise, sier Grung, som midlertidig løste problemet ved egenmedisinering med en flaske Norsk Rødvin.

En Tromsøkvinne ble så frustrert over å ikke å få høre hvor mange poeng Stian Barsnes Simonsen ga til Montenegro at hun kastet TV’en i akvariet. Dette fikk fatale konsekvenser for en hel gullfiskfamilie.

I Steinkjer ble en hel familie tatt inn til observasjon hos fastlegen etter at de mente å ha fått stressutslett av Svabøs kommentarer. Dette viste seg imidlertid å være en lett form for nikkelallergi utløst av tenåringsdatterens omfattende piercing-samling. Familien følte likevel at de var såpass psykosomatisk preget at en tredagers var på sin plass.

Mediekommentator Bjørnar Bullerbyn i Mediehuset Golden Retriever sier i ettermiddag: – Greit at Svabø har lagt seg flat for kritikken, men spørsmålet er om hun har lagt seg flat nok. Normalt vil jeg si at VG neppe lar en slik forseelse passere uten at hun inntar mageleie med ansiktet ettertrykkelig plantet i grusen. Uteblir dette, ser jeg ikke bort fra at VG-lesere og journalister vil kreve hodet hennes på et fat, og da har vi det virkelig gående.

Bullerbyn forklarer hva som kommer til å skje i Svabø-skandalen den kommende tiden: – Den normale gangen i slike tilfeller er offentlig selvpisking i tre dager, etterfulgt av sykmelding, skitur, portrettintervju i Dagbladet om den tøffe tiden og boklansering.

——————–

Svabøstormen fortsetter. Og fortsetter.

Simen Sætherback poserer

I en vending som ryster norsk Twitter-intelligensia har en av Alexander Rybaks heftigste kritikere, Simen Sætherback, nå snudd. Deltidsskribenten i Morgenbladet går nå ut med aktiv og helhjertet støtte til den norske Grand Prix-yndlingen.

Opplysningskontoret møter Sætherback over en koffeinfri dobbel latte macchiato mokka. Før han har rukket å smake kaffen har han sendt tre twittermeldinger til støtte for Rybak. I tillegg til en mer enn dobbelbundet melding om Nina Witoszek.

- Jeg var en versting innen sjangeren. Selv om jeg lenge vurderte å legge meg i “har ikke fått med meg denne Rybak, jeg, står ikke noe i Monocle og Weekendavisen om ham”-leiren, medgir Sætherback som hadde skapt seg litt av et navn som Rybak-kritiker på et flora av web 2.0-portaler.

- Jeg kunne ligge våken langt utover natta, mens jeg lette etter slagferdige Facebook-status mot Rybak. Først var jeg tilbakelent underfundig. Til slutt var jeg utagerende aggressiv. Regner med at dere også ble retwitret ”Dypp ham i sjokolade og adopter han bort til Arve Juritzen.” Joda, det var meg. Etter hvert innså jeg at jeg hadde kastet bort mye tid på å fortelle folk at de kastet bort mye tid, sukker Sætherback.

- Og så hørte jeg sangen… Tre minutter og 34 sekunder med upastaurisert livsglede. Mine sanser spratt omkring i hypofysen som Rybaks lekne dansere. Riktignok har jeg twitret mye negativt om Ari Behn også, men han Alexander Rybak, han er fanden meg en lysfontene!

Sætherback har prøvd å få en artikkel på trykk i Morgenbladet som hyller Rybak, men foreløpig uten hell.

- Selv ikke en sak hvor jeg satte Rybak opp mot Derridas dekonstruktivistiske semiotikk ville han silkeonanisten av en samfunnsredaktør ha. Heldigvis har jeg en egen Derrida-blogg som jeg kunne publisere den på.

Sætherback må skynde seg videre til en ny kaffeavtale, men før han går ut av døren legger han hånden på jakkemerket med Rybak som Che Guevara og sier:

- Jeg kan med hånden på hjertet si at mitt håp om at Alexander Rybak går videre til finalen i Melodi Grand Prix er større enn at enn at Aung-San Suu-Kyi blir løslatt fra fengsel. Det er gjerne både upolitisk og plumpt, men herrejemeni så godt det føles!

Sandneskvinnen Annbjørg Stokka har brukt de siste to månedene på å spille Aleksander Rybaks fengende europopsang ”Fairytale” non-stop. Etter 10 000 gjennomlyttinger kan hun sågar hele teksten utenat.

TI ÅR ELDRE: Annbjørg konsentrerer seg så hardt når hun lytter til "Fairytale" at hun stadig får høre fra venner og kjente at hun ser 10-15 år eldre ut enn hun gjorde før hun begynte maratonlyttingen. (FOTO: Ed Yourdon/CC/Flickr)

- Jeg lever meg like inn i dramaet hver gang jeg hører sangen. Det er helt fantastisk. Jeg har ikke hatt det sånn siden Creation herjet landet med “Blue Sky” i 1985, sier Stokka mens hun febrilsk leter etter mobiltelefonen hvor en ny gratulasjonshilsen fra ett av medlemmene i facebookgruppen “vi som elsker Fairytale” nettopp har tikket inn.

Og Sandneskvinnen er ikke i tvil om hva det er med Rybak som gjør ham så eiegod.

- Vesten, smilet og fela, kommer det kontant fra Stokka. Fairytale har alt en sang trenger. Ett smilende fjes, en fele og “ein sinnsykt sexye vest”. 

Sagt opp jobben

Sandneskvinnen har ingen planer om å slutte å spille Fairytale. 

- Jeg har sagt opp jobben for å frigjøre mer tid til å spille Fairytale. Jeg følte det lå en latent konflikt i ansettelsesforholdet da en av kollegaene bad meg “skru for faen ned den helvetes dritmusikken eller ta den med i rauå di der hvor sola aldri skinner og føkk off”

Naboene har for lengst lagt ut boligene på finn.no, men det bekymrer ikke Stokka. Hun har nemlig spredd nyheten om ledige boliger på facebookgruppen “vi som elsker Fairytale”. 

Vil svangres av Rybak

Se opplysningskontorets nye Rybak-skjorte

- Jeg har kontakt med ”Fairytale”-fans fra hele Europa. Vi vurderer fortløpende, blant annet gjennom facebookgruppen ”vi som elsker Fairytale”, å starte et eget “Rybakittsamfunn” hvor vi hopper og spretter rundt etter evne, smiler og danser med vester og slår ut med armene fra tid til annen. Så håper vi, i hvertfall kvinnene blant oss, at Rybak kan svangre oss alle etter tur i ny og ne.

Vi forlater Annbjørg Stokka akkurat i det enda en ny melding fra et medlemmene i facebookgruppen “vi som elsker Fairytale” tikker høylydt inn.

- Å sattan, nå er det alvor! Hør her, roper Stokka. -Fire ugifte søstre fra Asker har innledet sultestreik i protest mot at media bevisst underspiller Rybaks muligheter til å vinne hele finalen. Det er hekkan meg sterkt! 

I det nasjonen går en sjebnesvanger finale i møte, kobler Annbjørg Stokka ut telefon og dørklokke, henter en pose sjokolade og setter “Fairytale” på play for 10 001. gang.

——————————————

Rybak, Rybak, Rybak

——————————————

Les mere om Opplysningskontoret og Eurovision Song Contest (grampri) her: 

Folk flest: Frustrert over mangelen på Rybak stoff i media

Norge tidelt Grand Prix-seier først som sist

Den katolske pateren Ksawery Knotz har gitt ut en sexlærebok. Siden katolske prester lever i sølibat, har enkelte kritiske røster innvendt at boken mangler troverdighet.

Vatikanet avviser kritikken: – Guds tjenere trenger ikke førstehåndskunnskap for å uttale seg. Er vi i tvil, vender vi oss til Bibelen for veiledning. Er noe fortsatt uklart, leser vi i Bibelen en gang til. Gir Bibelen fortsatt ikke svar, er det trolig ikke verdt å vite noe om, forklarer førstekonsulent i Vatikanets forsknings- og utredningsavdeling, Thomas Phallos.

Boken inneholder mange fargerike illustrasjoner, blant annet en oversiktlig plansje over kvinnens kjønnsorgan (bildet), som pateren har rekonstruert ved hjelp av fortrengte barndomsminner, sekundærlitteratur og guddommelig intervensjon.

Blant kapitlene er “Alene i kirken med altergutt og altervin – en særdeles dårlig kombinasjon”, “Heller HIV enn å ta en sædcelles liv” og “Hvorfor Gud i sin store godhet nekter meg sex selv om jeg tenker på puling døgnet rundt (og snart kaster meg over den første og beste geita som den sprengkåte, lidderlige grabukken jeg er)”.

Pateren gir følgende råd til katolske menn som skal gi seg i kast med et sunt, heterofilt sexliv etter lang tid i sølibat: – Det er egentlig såre enkelt, det er bare å tenke seg en altergutt snudd bak fram.

EBU har besluttet å tildele seieren i Eurovision Song Contest til Norge først som sist. – Norske medier pleier alltid å være ekstremt nøkterne i sine vurderinger av sitt lands vinnersjanser. Vi ser derfor ingen grunn til å kaste bort alles tid når de allerede har slått fast at Rybak kommer til å vinne konkurransen lett, påpeker EBU-talsmann Svante Svälgberg, som ser fram til å påbegynne vodkafylla litt tidligere enn planlagt på lørdag.

EBU forventer at Europas TV-seere setter pris på å få vite vinneren uten å måtte lide seg gjennom to timer med eksalterte samtaler mellom pinlig oppspilte programledere og den språksvake dattera til kringkastingssjefen i samtlige tidligere Warszawapakt-land.

Vertslandet Russlands president Dmitri Medvedjev gratulerte i dag Rybak med seieren, og roste ham for å ha skrevet en ”relativt uhomsete vinnermelodi”. Medvedjev påpekte samtidig at alminnelig gjestfrihet tilsier at også taperlandene får framføre sine bidrag siden de likevel har reist den lange veien. – Vårt folks tålmodighet har blitt prøvd før. Slik vi klarte oss gjennom vinterkrigen og Stalingrad, skal vi også klare tre minutter med ”The Toppers” fra Nederland.

Også Russlands sosietet trykker den nybakte Eurovision-vinneren til sitt bryst: – Jeg bare elsker det lille feletrollet og de søte sprellemennene som har kledd seg ut som Pinocchio, sier den forholdsvis nyrike Ljudmila Musorova (23). Musorova uttrykker likevel en viss skuffelse over at det ikke er mulig å kjøpe og frysetørre Rybak for deretter å bruke ham som hagegnom.

Et annet sted i Moskva oppsto det kaos på kjøpesenteret Dorogoje Gavno da det oppsto rykter om at Rybak var blitt observert der mens han kjøpte tannkrem. Folkemengden måtte imidlertid gå skuffet hjem da det viste seg at det bare var en ung Elvis Presley på besøk fra det hinsidige med en plan for å stanse global oppvarming, rapmusikk og bloggen til Trine Grung.

Midt i Rybak-feberen som herjer Moskva finnes det imidlertid fortsatt enkelte svarte hull av uvitenhet. Moskovitten Aleksej Kakapisov (43) svarte i dag på direkte spørsmål fra VG Netts reporter at felepartiet i ”Fairytale” var ”atonal feleonani”, “guttural kulokk” og “grønnjævlig Riverdance-plagiat”. Hans kone Galina (39) hevdet på sin side hardnakket at hun aldri hadde hørt om den norske verdensstjernen. Det åpenbart sinnsforvirrede paret ble raskt tatt hånd om og ført bort av kvalifisert helsepersonell.

Gladmeldingen om den sterkt avtakende Monsen-influensaen har dessverre ikke nådd disse sædcellene som nå svømmer engstelig og hvileløst omkring i et reagensrør på Ullevål sykehus i påvente av å bli donert til lesbiske. (Flickr/CC/notsogoodphotography)

Forskere hevder nå at de influensaliknende symptomene som ble utløst av tildelingen av Fritt Ord-prisen til filosofen Nina Karin Monsen ikke er så dødelige som antatt. Faren for at Monsen personlig skulle sage av befolkningens tunger med den sløve enden av Fritt Ord-statuetten er nå nedjustert til et nivå som tilsvarer nettdebatt om verdig Melodi Grand Prix-vinner.

Forskere forteller nå at Monsen-influensaen allikevel ikke vil innebære at lesbiske befruktet av sæddonorer vil spontanabortere om Monsen bevilges ytterligere spalteplass i norsk media. Homofile landet over puster lettet ut over nyheten om influensaviruset allikevel ikke sletter ”Mamma Mia”-soundtracket på iPoder. 

Dråpesmitte skal heller ikke føre til at en mister passordet til VG Netts debattsider.

- Neida, men vi har nå en prøveordning hvor Thomas Hylland Eriksen må godkjenne ferdighetsnivået når det gjelder fotballdommeravgjørelser og Paradise Hotel, forteller Tom Ketil Børde i VG Nett.

Det er nå på det rene at en 8-åring på Tomsvoll skole i Halden allikevel ikke ble mobbet fordi han hadde homofile foreldre, av elever godt skolert i Nina Karin Monsens 40-årige virke som filosof, men fordi han hadde en talefeil.

- Ja, det stemmer. Boken som barnet ble slått i hodet med, var ikke, som tidligere antatt, Nina Karin Monsens doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi ”Det elskende menneske, person og etikk”. Elevene hadde faktisk aldri hørt om Monsen. De visste for øvrig heller ikke at gutten hadde homofile foreldre, så nå frykter vi dessverre nye opptrinn. Men talefeilen er objektivt sett svært fornøyelig, så det blir ingen represalier overfor elevene, forteller skoleinspektør Rakel Hjorthaug til Opplysningskontoret.

Nå viser det seg også at romanfiguren Nina K. Monsen, som blir myrdet av en løpsk vibrator i Anne Holts nye bok ”Salige er de som tørster etter spalteplass”, allikevel ikke er basert på Fritt Ord-vinneren.

- Neida, neida, K-en står for Kari, altså Nina Kari Monsen, ikke Nina Karin Monsen. To forskjellige personer. Og hun mottar ikke Fritt Ord, men Fritt Mord-prisen i boka.

Styret i stiftelsen Fritt Ord har nå vedtatt å tildele seg selv Fritt Ords ærespris ”for å våge å være forfriskende kontroversielle”. Francis Sejersted, styreleder i alle foreninger som deler ut priser i monumentale bygg med pilarer, forklarer utnevnelsen i høytidstunge vendinger:

- Jeg sier som Voltaire: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å motta statsstøttede priser for å si det”. Og som Jean-Jacques Rousseau sa: ”Det at en offentlig pris er kontroversiell, og skaper temperatur, og deles ut av Francis Sejersted, viser bare at den er riktig.”

————————-

mer om monsen her

Styreleder Francis Sejersted beklager at det norske folk ikke er begavet nok til å forstå hvorfor Nina Karin Monsen fikk tildelt Fritt Ords pris. – Jeg kunne kanskje prøvd å forklare, men jeg er redd resonnementet raskt ville sprengt deres forståelseshorisont i fillebiter, sier den intellektuelle bautaen.

Den eneste nordmann med intellekt til å forstå Fritt Ords prisutdeling, Rolv Brandtzæg (bildet), forlot landet i protest mot den anti-dadaistiske profilen på programmet til samtidsmusikkfestivalen på Vinstra i 1979 (foto: qousqous/CC).

Mange har undret seg over at tilsynelatende sinnsforvirrede utsagn om selvskadende prostituerte, verdiløse homofile, rasehygiene og sammenhengen mellom sæddonasjon og krigsvoldtekter premieres med inntil en halv million norske kroner. Sejersted fastholder imidlertid at disse tankene er modige, ekstremt avanserte og nesten på høyde med det man finner i land som fortsatt har fullformataviser.

Sejersted påpeker at Fritt Ord-styret består av ytterst kultiverte mennesker som kjenner hver avkrok av verdens kulturarv og obskur fransk neo-eksistensialisme: – For min egen del har jeg ikke bare to, men oftest tre-fire tanker i hodet samtidig. Jeg leser en bok på do og en på nattbordet – samtidig. Mitt intellekt er så komplekst at selv ikke jeg forstår hva jeg sier. Jeg må derfor be plebeierne om å gi min vurdering den tilliten den vitterlig fortjener.

I følge Sejersted emigrerte den eneste nordmannen med intellektuell kapasitet til å forstå tildelingen (bildet) i 1979. Styret vurderer likevel å gjøre begrunnelsen tilgjengelig – på gammelgresk.

Sejersted røper også at neste års tildeling vil gå til en kontroversiell kandidat, nemlig Paradise Hotel-Petter. – Pilgaards dristige, sorgmuntre utsagn “blir det ikke kuse, så river jeg huset” rommer en uutgrunnelig eksistensiell dybde som jeg er redd går de fleste hus forbi, avslutter Sejersted ettertenksomt.

Den norske fireåringen Karianne Treiders ekspressive påskekyllinger har tatt New Yorks blaserte kunstscene med storm. Nå spås hun en lysende fremtid innen objektinstallasjoner og konseptskulptur.

I GODT SELSKAP: Karianne Treiders "Fowl Play III" sees bakerst til venstre. (FOTO: Maria McKenzie/New York Art Review)

Etter at pappa Robert Treider forrige torsdag feilsendte et mms-bilde med Kariannes påskekylling som var ment for Kariannes mormor, Annemor Treider, men som havnet hos den New York baserte kunstkritikeren Maria McKenzie, er livet snudd på hodet for den lille Arendalsfamilien.

- Fire minutter etter at jeg sendte bildet ble jeg oppringt, forteller pappa Robert, som fikk sin livs overraskelse da det ikke var mormor Annemor, men en fullstendig oppspilt amerikansk kvinne i den andre enden av satelitten.

Siden har det gått slag i slag for vesle Karianne. To dager etter at McKenzie tok kontakt ble hun og familien fløyet til New York på det fasjonable galleriet Johs. Liebermans regning.

- Det var helt vilt, forteller mor Johaug (28). Bildene av Kariannes påskekyllinger ble solgt unna på ett kvarter. Vi har alltid visst at Kariannes påskekyllinger var flotte, men nå er også resten av foreldrene i Trøgstadmyra barnehage overbevist at vårt barn er ganske mye flinkere enn deres barn. Det er jo noe alle foreldre ønsker å få bekreftet.

Kurator ved Johs. Lieberman, Ashley Nodd, er ikke i tvil om Kariannes potensiale. -New York går sjelden av hengslene, men disse ekspressive, folkelige og livsglade kyllingene har truffet noe i byens Zeitgeist. Dessuten er de veldig Skandinaviske avslutter Nodd som ikke nøler med å trekke paralleller til storheter som Bergmann, Aune Sand og Ibsen.

Den venstrehendte filmskaperen Herdis Brunrusten legger opp som filmregissør etter sin 123. refusjon fra Norsk Filminstitutt. – Norsk Filminstitutt gjør alt de kan for å holde venstrehendtes stemmer borte fra offentligheten, sier hun. Som følge av Filminstituttets diskriminerende praksis, har Brunrusten ikke kunnet realisere ett eneste av filmprosjektene sine.

Herdis Brunrusten gir opp karrieren som venstrehendt filmskaper. Her under arbeidet med "By og land, venstrehand i venstrehand", en dokumentar om den tidlige, venstrehendte arbeiderbevegelsen (Foto: rbatina/Flickr/CC).

Blant de refuserte prosjektene er “Den mjuke venstrehanda”, en rørende dokumentar om en venstrehendt hjelpepleier på et aldershjem i Aurskog/Høland. Barne- og ungdomsfilmen “Frida – med hjertet i venstrehånden” ble også refusert. Hun så heller ikke noe til de elleve millionene hun søkte om i støtte til “Ei venstrehand å holde i”, et dukkepantomimeprosjekt om venstrehendtes kår i den tidlige kibbutz-bevegelsen.

Hun har også forsøkt seg på en internasjonal thriller med arbeidstittel “The Left Hand That Rocks the Cradle”, som skulle handle om en barnepasser som blir gal av at bleiene mangler bruksanvisninger tilpasset venstrehendte.

En opprørt Brunrusten leser høyt fra et av refusjonsbrevene: – “Prosjektbeskrivelsen bærer tydelig preg av venstrehåndsarbeid”! Ja, visst faen er det venstrehåndsarbeid, og hva så? sier jeg. De får det nesten til å høres ut som noe negativt!

Hun krever nå en ordning der halvparten av filmene som lages skal omhandle venstrehendte, og den andre halvparten høyrehendte.

- Men hva med de som mangler armer? Eller som er like gode med begge hender?

- Pøh. De arrogante drittsekkene kan betale for sine egne filmer, avslutter Brunrusten.

Den profilerte amatørskuespilleren Gaute Graberg sjokkerer lokalmiljøet: I årets Aurskog/Høland-revy “Uten en rød tråd” spiller han en politimann helt uten homofile tendenser. Graberg er dermed den første norske homofile skuespilleren som tolker en heterofil rollefigur siden Bjarte Hjelmeland udødeliggjorde Svein-Arne Nedrebø i TV-serien “Vestavind” fra 1994.

Gaute Graberg er en levende homolegende i Aurskog/Hølands teatermiljø. (Foto: inhisgrace/Flickr/CC)

- Det var uhyre vanskelig å leve seg inn i en heterofil rolle, sier Graberg. – Jeg måtte trene håndleddene i flere uker for å bli kvitt den kroniske knekken. Jeg jobbet også hardt med å skjønne den heteroseksuelle psyken, og forsøkte å leve meg inn i typiske heterofile interesser, som øl, fotball og (usj) slafsende vaginaer.

Graberg var forberedt på at rollevalget ville møte reaksjoner. Men skuespillerkollegene i Aurskog/Høland Revylag har for det meste vært svært støttende. Lysansvarlig Bjørg Snåtelv sier hun “beundrer Grabergs mot”, men at hun også måtte “kjempe hardt med fordommene sine”. – Vi var mange som lurte på om Gaute var i ferd med å bli sånn, sier Snåtelv. – Men så dukker han opp på øving neste dag i nystrøket skjorte med nybakte boller og spør hvordan det går med PMS’en min. Ingen heterofile menn gjør det, i hvert fall ikke i Aurskog/Høland, påpeker hun.

Graberg ønsker nå å ta et oppgjør mot de mange fordommene mot heterofile. – Jeg har all respekt for “sånne” og har mange heterofile venner. Flere av dem kler seg helt OK og mange ivaretar sin personlige hygiene helt tilfredsstillende. Men jeg håper inderlig at folk klarer å skille skuespill og virkelighet, grøsser Graberg, som i neste års revy skal bidra med en Barbra Streisand-potpurri for “å komme eventuelle heterorykter i forkjøpet”.

Etter at kirken i forrige uke fikk endelig avslag på søknaden om ytterligere 300 millioner kroner for å bevise Guds eksistens, besluttet prosjektleder Steinar Flisa ved dokumentasjonsavdelingen i Hamar bisperåd å sikre kirken aksjemajoritet i helvete.

Illustrasjon: opplysningskontoret.org

- Himmel uten helvete er som Tom uten Jerry. Ingen gidder å se den ene uten den andre. Vi håper nå å gjøre Gud mer aktuell ved aktivt å ta del i utviklingen av et lite attraktivt helvete.

Steinar Flisa innrømmer at helvete har vært en forsømt del av kristen etikk de siste tiårene og legger skylden for dette på den nytelsesorienterte zeitgeisten som har fått herje fritt siden krigen.

- Det er kirken som er den fredsæle katten Tom og den vanvittig masete musa Jerry som er satan, sier Flisa ettertenksomt før han avslutter  -Vi er en perfekt dikotomi, kirken og satan, tese og antitese, gjensidig utelukkende og nydelig symbiotiske. La de små barna komme eller brenne… her snakker vi matnyttige valg, livsglede og grenseløs kjærlighet!

———————–

Mer om opplysningskontorets forhold til religion her

Frida Flåttflaten (23) har de siste par månedene blitt klar over at hun har spesielle evner: Hun kan snakke med de døde. Nå advarer hun andre unge mot å tro at livet som klarsynt medium er spennende og glamorøst. – De døde er stort sett veldig asosiale og dølle, sier hun.

De døde: Er de overvurderte som samtalepartnere? (Foto: jcee67/Flickr/CC)

Frida tok seg tidligere ofte en tur ned på Vår Frelsers Gravlund for å slå av en prat. Men den siste tida har det blitt lengre og lengre mellom hver gang. – De døde er utrolig lite sosiale. De har en helt råtten sans for humor og ler aldri av vitsene mine. De er utrolig humørsyke, og når de er furtne møter de deg med en mur av taushet.

- Jeg hadde trodd det ville være mye mer spennende å snakke med de døde, at de kunne fortelle meg om hvordan det ser ut på den andre siden og sånt, sier hun. – Men de har egentlig minimalt å komme med, og det blir veldig mye enveiskommunikasjon.

- Jeg har egentlig kommet til at det er mye mer interessant å snakke med levende mennesker, sier hun. Men hun er opptatt av at man ikke må dømme de døde: – Du hadde kanskje heller ikke orket å være så festlig med en mark kravlende ut av øyet.

Linn-Jeanettes modellframtid var en gang så lysende at hun måtte bruke solbriller. Og fordi hun har skjeve hornhinner. (Flickr/CC/bdjsb7)

En fersk forskningrapport viser at glamourmodellyrket allikevel ikke er særlig glamorøst. I motsetning til tidligere antakelser kjører modellene verken raske biler, drikker mye champagne eller spiser kaviar.

- Jeg ble skikkelig dritskuffa når jeg oppdaga realitene, sier Linn-Jeanette Åsjordet som nå legger opp etter fire måneder som såkalt glamourmodell.

- Men når det er sagt så har jeg ikke lappen, får migrene av champagne og synes kaviar smaker snørr. Skal jeg være helt ærlig, så består jobben utelukkende av å ha på seg minst mulig klær.

I løpet sin korte karriere har Åsjordet bare hatt ett oppdrag. Det var å dele ut ballonger, hun selv måtte blåse opp, på videobutikken på Rælingen Storsenter.

- Glamouryrket hadde alltid vært en drøm for meg. Du vet den drømmen om å komme på jobben og så oppdage at du har glemt å ha på klær. Jeg innser nå at jeg burde skilt mellom å forfølge gode og dårlige drømmer, sukker Åsjordet som samtidig legger drømmen om å falle fra en høy bygning på hyllen.

Les mer om halvnakne jenter her og her og her.

Sjelden har noen sak i norsk offentlighet blitt debattert så til døde som hijab-schmijab saken denne vinteren. Grovt sett kan standpunktene deles inn i fem leire:

1: db.no debattforumleiren:

Denne intellektuelle åndsretningen kjennetegnes av en trang til å blande inn hets og rasistiske overtoner ved første mulighet. Mantraet er at demokratiet Norge ikke ønsker muslimer som åpner munnen -i hvertfall ikke hvis de ønsker å påpeke mangler, skjevheter, urettferdigheter eller paradokser ved det norske kristendemokratiske samfunnet. Debattantene preges av skrivefeil, særlig “ord delings feil” og overdreven tro på egen fortreffelighet.

Det norske demokratiet orker ikke mer hijab-schmijab. Illustrasjon: opplysningskontoret.org

Hovedargumentet synes å være følgende: Siden alle muslimer kommer fra mer eller mindre (og som regel mer) antidemokratiske, teokratiske diktaturer bør de ikke få rettigheter utover livseksistens (og knapt nok det) i Norge. Dette belyses som regel med en variant av følgende hypotetiske høydepunkt: De (i stor grad norske statsborgere) kan ikke kreve at demokratiet vårt (det som Gerhardsen, Max Manus og Gjems Onstad møysommelig bygget opp) skal høre på dem fordi diktaturet deres (underforstått regjeringen i landet de mer eller mindre har sitt genetiske opphav i) ikke ville la oss (underforstått samtlige nordmenn fra norge – som kjent en ensartet gruppe) fungere som politimenn iført vikinghjelm, ølbokser og utringet bikini, evt. samelue, lasso og nesnalobber. 

2. Kulturrelativistene:

For kulturrelativistene er alt naturlig. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Kulturrelativistene drikker te og snakker med innestemme. Ingen kulturrelativister har gjort seg bemerket i debatten, og har neppe øket rekrutteringen sin nevneverdig i kjølvannet av debatten.

3. Religionskritikerne:

Religionskritikerne har brukt tid på å finne ut av sitt standpunkt i hijab-saken. Deres primale ryggmargsrefleks er negativ holdning til biskoper, prester, statskirke, snåsamannen og kosekristne. Tradisjonelt har islamkritikk kommet i andre rekke, men religionskritikerne har nå kommet fram til at det viktigste er kollektiv bekjempelse av religiøst vås, religiøse vrangforestillinger og konstruerte tvangstanker. Religionskritikerne snakker et annet språk enn db.no debattforumdeltakerne og har en annen agenda, noe førstnevnte gruppe ikke evner å forstå.

4. Muslimene:

Muslimer er vant til å bli satt i bås, derfor gjøres det nok en gang. Imidlertid viser det seg, overraskende nok, at noen muslimer syns det er fint med hijab, mens andre muslimer syns det er dumt. Muslimenes bidrag i debatten, både de som er for og de som er imot, har ikke vært av avgjørende betydning for diskursens gang.

5. Hijab-Schmijab:

Dette er den raskest voksende gruppen. Den består av folk fra alle leire som nå er drittleie av hele debatten. Det som kjennetegner oss er et gryende savn etter klimakrise, finanskrise, kald krig …Åslaug Hagas krumspring, hva som helst for å avlede medieoppmerksomheten over på noe nytt, noe spennende, noe sjebnesvangert, noe konstruktivt.

Opplysningskontoret gratulerer med dette den norske offentligheten med å ha debattert seg selv til kjedsomhetsdøden. En seier for demokratiet. Hijab-schmijab og lykke til videre!

……………………………………………………………..

Les også: Kjære Gud du som juger i himmelen

Mer om Opplysningskontoret og Hijab her

……………………………………………………………..

Hijab lov i pakistan

Storberget ikke helt på banen

Abid Raja

Storberget rutinemessig i trøbbel

FrP festival

Hijab-aluba

Hva nå enn en “sekulær muslim” er for noe så kan du lese begrepet her

De svenske guttene bak The Pirate Bay har lenge vært ungdomsikoner. Hos dagbladet.no sammenliknes de i dag med den legendariske kommunistlederen Che Guevara. Den siste tiden har imidlertid også de mindre barna kastet seg over Gottfrid Warg og de andre piratgutta.

Salget av Kaptein Sabeltann-effekter har stupt de siste månedene. Istedenfor å vifte med sabler og brøle med trange vokaler, har barnehagebarn begynt å kopiere den anemiske nerdelooken.

Barnehageassistent Gundy Boflaten (23) forteller: – Barna går rundt med dårlig kroppsholdning, nekter å gå ut i leketiden og krever å få ting gratis. Dersom vi ber dem rydde opp etter leken, ler de hånlig og sier det ikke er de som har rotet, de har bare tilrettelagt for andres rot.

Også foreldre har merket endringer hos barna. Mammaen til lille Bjørnar (4) i Maridalsveien barnehage, Linda Fjernvold, forteller: – Her om dagen krevde pjokken at jeg skulle ta en is i butikken uten å betale. Da jeg nektet, svarte han ”Men mamma, det er bare isindustrien som lurer oss til å betale. Vil ikke du også at isen skal være fri?”

– Jeg kunne jo ikke annet enn å innrømme at Bjørnar hadde et poeng, så jeg putta den bare under jakka og stakk. Det fungerte ganske bra for meg, egentlig, så nå har jeg stort sett sluttet å betale for ting, sier en fornøyd Fjernvold.

Grusomme Gottfrid skal etter planen erstatte Kapten Sabeltann i Kjuttaviga i sommer. (Illustrasjonsmanipulasjon: Opplysningskontoret).

Som følge av fallende popularitet har Dyreparken i Kristiansand for første gang vraket Terje Formoes Kaptein Sabeltann-show i sommer. De forsøker nå å få til en avtale med Gottfrid Warg om å spille i stykket ”Grusomme Gottfrid i Kjuttaviga”. Forhandlingene er imidlertid vanskelige, forteller daglig nestleder Vigdis Grøthaug. – Problemet er at ingen blant publikum vil betale, og artistene vil ikke ta betalt. Så vi lurer rett og slett på om vi skal finansiere hele greia med pornoannonser.

Ari Behn opplyser i en pressemelding i kveld at han nylig har blitt tildelt hovedprisen ved Lommedalen internasjonale litteraturfestival for sitt samlede forfatterskap, og vel så det.

Juryen besto av framstående representanter for norsk kulturliv, som eventyrsamleren Märtha Louise, salmesamler Mette Marit, den unge, lovende Pippi Langstrømpe-tolkeren Maud Angelica Behn og stjernefotograf Per Heimly. Ari Behn vant prisen i konkurranse med blant andre Knut Hamsun, Leo Tolstoj, Shakespeare og Homer.

Prisen består av en meget stor, gullfarget bjørn. Prisen er donert av Leah Isadorah Behn. (Foto: Paui Keleher/Flickr/CC)

Juryen framhever særlig Ari Behns evne til å unngå benløse floskler, selvfølgeligheter og trivialiteter. – Dette står i sterk motsetning til strømninger ellers i samtidslitteraturen, heter det i juryens uttalelse. Premien består av en bjørn som skal være mange ganger så stor som Gullbjørnen i Berlin.

Programmet for litteraturfestivalen består for øvrig av en 30 minutters bolk kalt ”Ari Behn leser sitt samlede forfatterskap”.

Behn skriver i pressemeldingen at litteraturprisen henger atskillig høyere enn eksempelvis kritikerprisen ved filmfestivalen i Berlin, den såkalte ”Gummibjørnen”, som nylig IKEA-bordet Erlend “visstnok skal ha klart å ligge seg til”.

Den lettere tunghørte Aurskog/Høland-trubaduren Eirik Brødmark (53) uttrykker sjokk og vantro over at flere faste tilhørere nå står fram og åpent kritiserer tolkningene hans av en rekke Eric Clapton-slagere.

En dypt konsentrert Eirik Brødmark nekter å gi seg på det vanskelige partiet på Tears in Heaven. Foto: Roelfus/CC/Flickr.

Linda Grung (27), bartender på puben Tømmerkoia i Aurskog/Høland, påpeker overfor Opplysningskontoret at Brødmarks versjon av “Cocaine” er spesielt redselsfull. – Selv for meg som er tonedøv er versjonen såpass svak at jeg har blitt nødt til å ta det opp med HMS-ansvarlig her på puben. Og nei, Eirik, refrenget går ikke ”she don’t like, she don’t like, she don’t like croquet”.

Hilde-Monica Olsen-Fosterelv (29) sier i en kommentar at Brødmark flere ganger har takket henne for at hun alltid blir sittende til stengetid for å høre hele hans utvidede versjon av ”Wonderful Tonight”. – Eirik tror det er fordi jeg synes tolkningen hans er rørende og stemningsfull, men jeg sitter der vel først og fremst fordi jeg er alkoholiker og ingen andre vil servere meg når jeg er såpass drita, sier Hilde-Monica.

Dørvakt Steven Gudvangen (32) er på sin side rystet over nivået på Brødmarks tolkning av ”I shot the sheriff”: – Eirik prøver å spille reggae med rytmesansen til en Titten Tei på speed. Hver dag før jeg går på jobb ber jeg Gud om å gi meg tinnitus så jeg slipper å høre ett sekund mer fra den talentløse nøtteskrika. – Hvis Clapton er Gud er Eirik Brødmark Satan, avslutter Gudvangen.

Brødmark slår tilbake mot kritikerne og anklager dem for lav trubadurfaglig kompetanse. – Okeida, så fusker jeg kanskje litt på fingerspillet på ”Tears in Heaven”. Men når jeg drar refrenget på den derre ”bacon donut please, Layla”, da rocker faan meg Aurskog/Høland.

Kunnskapsdepartementet har besluttet å flytte examen artium til 8. klasse. Russetiden utvides dermed til fem år for å gi ungdommen en reell sjanse til å virkelig feire opptil flere års slit på skolen. I dag er denne muligheten begrenset til bare noen få måneder i 3. klasse på videregående.

(Foto: Geir Halvorsen/Flickr/CC. Vi har ingen grunn til å tro at jenta på bildet har noe med saken å gjøre, ut over at hun på et tidspunkt i nær fortid har vært russ).

- Vi tar nå konsekvensen av at ingen lærer noe uansett etter at de oppdager alkohol og det annet kjønn, sier førstekonsulent Bjørnar Brandtzæg. – Alle som har vært tenåring vet hvor spennende det er å snike seg inn på utesteder med falsk leg, å tømme barskapet på hjemme alene-fester og å ha løssluppen, utforskende sex. Ved å droppe skolen i disse årene, gir vi nå norsk ungdom muligheten til å virkelig nyte denne unike perioden av livet.

Initiativet skal ha kommet direkte fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, som ifølge anonyme kilder angrer bittert på all tiden han brukte til å nerde med lekser, politikk og sjakk mens jevnaldrende drakk hjemmebrent og sjekket damer utenfor Norol-stasjonen i Naustdal.

- Men vil ikke dette skade skolens oppdragende funksjon?

- Tvert imot, sier Brandtzæg. – Dette er en fin måte å forberede ungdommen på voksenlivet. Før eller siden må de lære seg å håndtere hverdagen smådrita eller fyllesyke slik som resten av oss, avslutter Brandtzæg.