Opplysningskontorets featureavdeling forteller båtisens fascinerende historie.

Del 1: Det opprørske 60-tallet

I generasjoner har båtisen blitt ansett som et kuriøst, men like fullt et relevant alternativ til de mer populære isartene “krone-is” og “saft-is”. Båtisen ble i sin tid lansert som “isen for ekte sjømenn”. I reklamekampanjen fra 1962 het det “Ohoi landkrabber! unna vei, her kommer jeg!”. Ledsaget av en illustrasjon av en kjekk ung mann i blåstripete matrosgenser omsvermet av måker og blondiner sendte kampanjen båtissalget til himmels samtidig som verden holdt pusten under Cubakrisen.

Kjærlighetssommeren 1967

-Mange var dem som hadde sin første klineopplevelse med munnen full av båtis, minnes Kikkan Gabrielsen (55). Det var båtis eller pin-up den gangen. Liksom Stones eller Beatles.

Jarle Lomheim (62), vokalist i Namsosbanden “Jarle & the Hurricanes” som hadde en 5.plassering på norsktoppen med singelen “Anita får jeg lov?” våren 1967 legger ikke skjul på de seksuelle undertonene båtisen opprinnelig signaliserte.

– Spiste hun båtis var det fritt fram for alle triksa i verktøykassa. Alle gutta visste det. Båtis var for de slemme jentene, de som allerede hadde gjort det.

Men, båtisens status og signaleffekt skulle snart endre seg. Allerede i 1969, året da mennesket for første gang ruslet på månen, ble båtisen som opprørssymbol erstattet av sterkere lut. Hasjen kom for alvor til Norge.

LIKTE IKKE BÅTIS: Hippiekulturen som gjorde sitt inntog i Norge fra 1969 betød slutten på båtisens første gullalder. (FOTO:Snap Man/CC/flickr)

LIKTE IKKE BÅTIS: Hippiekulturen som gjorde sitt inntog i Norge fra 1969 betød slutten på båtisens første gullalder. (FOTO:Snap Man/CC/flickr)

– Innovatørene, det litt avantgardistiske segmentet av ungdommen som tidligere hadde omfavnet båtisen som symbol på seksuell frigjøring og generasjonsopprør, foretrakk hasj fremfor vaniljeis med syltetøy og løvtynn kjeks, forteller tidligere markedssjef for Hennig Olsen-is og pasjonert bedriftshistoriker Ragnvald Kvarstein (92). – Du kan si at båtisen havnet mellom to stoler. På den ene siden var den mindre potent enn hasj, samtidig som den fremdeles var for “farlig” for den jevne barnefamilie.

 

“Båtisens historie” fortsetter i del 2 “Det vanskelige 70-tallet”

—————————————–

Fortell om dine beste båtisminner i kommentarfeltet under: