Statsministerens arbeid for flere kjerringer i offentligheten vinner stadig terreng: Mens tallet på “digitale nabokjerringer” på nett vokser, tar i dag Aftenposten rollen som “analog sladrekjerring” med trykkingen av taushetsbelagte politiavhør av traumatiserte ungdommer over 25 spalter.

Aud Berg (73) og Gerd Holm (72) skal kurse Aftenposten-journalister i sladrekjerringfaget. Foto: Craig A Rodway/OK (CC).

Assisterende underredaktør Halvar Brandt sier oppslaget er direkte inspirert av statsministerens nyttårstale, som skapte stor begeistring i lokalene til Norges ledende kjerringavis. Enkelte var imidlertid kritiske til statsministerens ensidige fokus for mye på en bestemt type kjerringer:

–  Dette med digitale nabokjerringer virket unektelig litt fremmed og nymotens for en avis med vår tradisjonelle og konservative profil, fremhever han. – Samtidig hadde vi et brennende ønske om å bidra. Siden VG og Dagbladet allerede hadde tatt drittkjerring og møkkakjerring, endte vi på sladrekjerring.

Vær plagsom-plakaten

I lokalene til avisa tidligere kjent som «tanta i Akersgata» er nå «Vær varsom»-plakaten erstattet med «Vær plagsom»-plakater som minner de ansatte om samfunnsoppdraget: kompromissløs snusing og slarving.

Tidligere fantes det kompetente sladrekjerringer i hver eneste bygd og bygård som kunne plukke opp og formidle hemmelig og sensitiv informasjon som kunne stille nysgjerrighet og treffe ømme punkter med nålestikkpresisjon. I følge underredaktøren har mye av den tradisjonelle sladrekjerringkunnskapen blitt borte i vårt moderne samfunn, der nymotens begrep som personvern og rettssikkerhet har større status:

– Sløsing

–  Sladrekjerringmangelen har store samfunnsmessige konsekvenser, understreker Brandt. – Utrolig mye slarv går til spille hvert eneste år. Hva er vitsen med å informere folk om at alt de sier kan brukes mot dem hvis det aldri brukes?

Journaliststaben har blitt tilbudt kompetanseheving i sladrekjerringteknikker. Aud Berg (73) fra Tiriltoppen borettslag og Gerd Holm (72) fra Aurskog/Høland skal lede kurs i mysing gjennom gardinåpninger, lytting gjennom borettslagsvegger og fellesvaskerisabotasje. Visjonen er at Aftenposten skal bli landets ledende sladrekjerring innen en uke eller to, noe Brandt mener er “absolutt realistisk”.

Ett sted går likevel grensa for sladretanta: – Vi ville aldri kalt en fremmedfiendtlig politiker for rasist. Det kan man nemlig bli syk av, avslutter Brandt.