Metallfeberen som plager de norske skytterne etter at forsvaret byttet ut sin stridsammunisjon med såkalt “miljøammunisjon” har fått langt alvorligere konsekvenser for sivilbefolkningen i krigsrammede områder verden over.

RIGTIG SIDE: Soldat Arne Ashem demonstrerer hvordan man beskytter seg mot den alvorlige formen for metallfeber. (FOTO:anonymisert/CC/Flickr)

RIGTIG SIDE: Soldat Arne Ashem demonstrerer hvordan man beskytter seg mot den alvorlige formen for metallfeber. (FOTO:anonymisert/CC/Flickr)

– Vi har lenge visst at det er mennesker som dreper, ikke geværer, forteller forsvarsanalytiker Jone Lura fra sitt kontor på Akershus festning. Nyere forskning tyder imidlertid på at det er selve ammunisjonen som trenger inn i den bløte, delikate menneskekroppen som forårsaker lemlestelse og død. Vi kan ikke ha en situasjon hvor selve ansvaret for den militære drapshandlingen flyttes ut av de folkevalgtes hender og inn i den enkelte patron, tordner Lura. Her må politikerne på banen!

– Mye tyder på at metallfeberens utgang er avhengig av hvilken side av geværløpet personen befinner seg. Hvis man oppholder seg foran løpet i det skuddet trekkes av vil den såkalte metallfeberen ha en inkubasjonstid på 0,04 sekunder, og tilstanden går fra kritisk til fatal de neste to millisekundene, forteller en bekymret Ane Stigen, ansvarlig for millitærmedisinsk utdanning ved krigsskolen. Den som sitter ved den butte siden av geværet blir mildere rammet og rekker å ta seg en tredagers samt saksøke staten før de verste plagene slår til for fullt, avslutter Stigen.

Medisinsk-teknisk sakkyndige møtes i neste uke i et krisemøte for å drøfte den dramatiske utviklingen i metallfeberforskningen.

– Her er det snakk om vilje og penger, ikke teknologi, forteller sanitetssjef ved Hokksund leir, Arve Kallebust til Opplysningskontoret. Vi blir nødt til å gå tilbake til den gamle, ikke-mijøvennlige ammunisjonen, selv om dette vil være en tragedie for fjellfloraen i forsvarets skytefelt på Hjerkinn. Kallebust innrømmer at det er et etisk dilemma å la krigsofre bli liggende på slagmarken med forrurensende ammunisjon i kroppen, noe som før eller siden vil korrumpere grunnvannet i krigsområder.

-Hensynet til egne soldater må imidlertid komme foran både drikkevannskvalitet og fjellblomster, men ikke skriv det, da får vi vel Bellona på nakken, ler Kallebust hjertelig.

(Opplysningskontoret har i hele natt forsøkt å kome i kontakt med fjellfloraen på Hjerkinn, men tekstmeldinger og beskjeder på svareren forblir ubesvarte i det saken publiseres.)

Tagged with →