Opplysningskontoret

På vei hjem fra ukens steining av lokale homofile fikk Riyadh-mannen Omar al-Haram en ubehagelig overraskelse. Han gikk som vanlig hånd i hånd med kameraten Ahmed, da det plutselig slo ham: - Ya’allah, hva er det jeg driver med her? Går jeg og leier på en annen mann?

Omar ibn al-Haram idet han plutselig oppnår ny innsikt om relasjonen sin til Ahmed.

– Plutselig så jeg meg selv utenfra, og skjønte at det for en utenforstående måtte se ut som om jeg var en rævamann, en bakvasker, en ringmuskelrangle! framhever han.

-Tanken på at noen kunne oppfatte meg som homo var så motbydelig at jeg kastet meg ned på bakken, ropte på Gud og prøvde å klore øynene mine ut mens jeg tenkte på de nøttebrune øynene til Ahmed og de fløyelsmyke fingrene hans, sier Omar til Opplysningskontoret. - Aargh, disse jævla homsene gjør meg så kvalm!

Tanken på at han gjennom hele oppveksten hadde leid, klemt på og kysset andre gutter fylte Omar med kvalme, selvhat og kribling i magen: - Den kan selvsagt ha forekommet noe genitaliegnukking opp gjennom årene, men muslimer er ikke homser. Hvis en mann kaller meg det, skal jeg personlig gni skjeggstubbene mot pungen hans til han skriker om nåde eller noe sånt. De folka får meg virkelig til å spy!

Omars religionspåførte selvhat er likevel ikke uten lyspunkter: - Min Gud er en rettferdig Gud, sier han. - Selv om Koranen strengt forbyr homofili, finnes det et lite hjørne i himmelen reservert for fans av Mamma Mia.