Opplysningskontoret

1881-sjefen går nå av etter at ansatte følte seg presset til å forlenge samtaler. OK presenterer her eksklusivt telefonoperatørenes brukermanual.

Slik telefonoperatørene selv liker å framstille seg. (Flickr/CC/JoshWellington)

Finger hostekuler, evt. epilepsianfall.

Vær overdrevent høflig. ”Tusen takk for at du ringte til 1881, vi setter stor pris på at akkurat du vil ringe til oss, så selvutslettende hyggelig av deg, vil du komme i konfirmasjonen til niesen min neste uke?”.

Legg inn vittigheter. “Jasså , er det denna dama som ringer, sa presten til kjerringa som ringte i bjellene til klokkern”.

Spraking. “Jeg er inni en tunnel, dessverre.  Ja, du skjønner , 1881 har kontorer innerst i Romeriksporten, ikke spør meg hvorfor.”

Flørt. ”Jasså, hvorfor vil du vite nummeret til Interflora? Er det noe du prøver å fortelle meg, kanskje?”

Vis til sikkerhetsvurderinger. ”Jeg kan dessverre ikke gi deg det nummeret av hensyn til rikets sikkerhet, men ring tilbake om ti minutter, så tar vi en ny sikkerhetsvurdering.”

Passer dårlig. ”Du, det passer litt dårlig akkurat nå, kunne du ikke ringe tilbake om noen minutter.”

Krangle. ”Hvordan i helsike skal jeg vite nummeret til Byggmaker i Mysen? Bare fordi jeg har tjukk l? Er det alt jeg er for deg, en stemme i den andre enden av telefonen?”

Forvirring. ”Skal vi se her… nummeret er 1881. Åh, unnskyld, jeg trodde du spurte om nummeret hit.”

Selg inn ventemusikken. ”Hold linjen, du bare må høre en utrolig fin digitalversjon av Josh Grobans ”You lift me”.