I Norge har vi ikke matmangel og de fleste har tak over hodet. Men mange har problemer som er viktige for dem og da blir det respektløst og tragisk overfor alle de som sliter hver dag med å få endene til å møtes å sammenligne oss med deler av verden der mennesker har andre udekkede behov. Det er mange i vårt land som sliter med å ha penger nok til mat og tak over hodet. Vi må se ting i forhold til det samfunnet og det landet vi selv er en del av.

Igjen treffer Frp spikeren på hodet mens Stoltenberg & Co fortsetter å bortforklare alle problemene heller ikke hans egen regjering har gjort noe med på tross av at dette var de viktigste problemene å løse.

De fattige i Norge har fått det adskillig verre under AP/SV: Mer avgifter, enda større etterslep på sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd i forhold til økte levekostnader, flere hjemløse og skoler som forfaller fortere enn de pusses opp. Boligbyggingen i storbyene er bare en vits og det er umulig for mange å komme inn på boligmarkedet verken for å leie eller kjøpe en respektabel bolig.

Denne regjeringen hadde som sin viktigste oppgave å innføre sosial utjevning. De har ikke engang klart å innføre en statlig minstenorm for en sosialhjelp det faktisk går an å leve av.

Man kan diskutere i hvor stor grad det offentlige skal involvere seg i vanskeligstilte personers liv og hvor store blant annet sosialhjelpssatsene skal være. Men å påstå at AP/SV/SP har gjort noe som hest for å forbedre fattiges situasjon er intet mindre enn en særdeles grov løgn.

Nei, de fattige i Norge har fått det mye verre under Stoltenberg & Co.

Leser for øvrig OK fast, og er alltid like glad når det kommer nye artikler. Fabelaktig tiltak!

Vi har masse penger i Norge ja, og derfor bruker vi noen av disse pengene på bl.a reise på ferie.

Men for det første:

Penger og materielle goder er ikke ensbetydende med lykke. Å dra på sydenferie i en iskald januar-måned vil nok øke livsgleden for en uke eller to, men så detter det pladask ned igjen når vi kommer hjem igjen. Og slik fungerer livet til mange av oss nordmenn. Vi må stadig vekk ha en boost i hverdagen, iform av bl.a:

-Å reise på ferie

- Kjøpe oss en vakker flatskjerm

- Kjøpe oss litt spenning ved leie en hore eller giggolo.

- Generelt bare shoppe

- Kjøpe oss enorme leilighet, med mye større plass enn vi strengt tatt behøver.

- Kjøpe oss en svindyr båt, selv om vi kanskje bare bruker den 2 uker i året.

- Kjøpe oss en fet bil, selv om vi bor midt i byen, med stort kollektiv-tilbud.

Kjøpe-kjøpe-kjøpe! Vi er med andre ord ikke istand til å skape lykke på egenhånd. For hvem er mest lykkelig av en gjennomsnitts rik nordmann, som stresser dagen lang, og prøver å kjøpe bort stresset? Eller en småfattig italiener, som stort bor og oppholder seg i sin forstad hele livet; jobber som asistent (med lav lønn) til en kokk og bruker fritiden på stort sett litt ballspill med en gammel slitt fotball med sine venner og familie? Ser du for deg at denne karen er så mye mer ulykkelig enn nordmannen?

For det andre:

Hvis vi har det så fantastisk her i Norge, hvorfor skal vi dra til land hvor alt går så mye dårligere?

Jo, jeg skal fortelle deg hvorfor. Det har med KULTUR å gjøre. Norge hadde også en særegen og sjarmerende kultur, helt til olje-eventyret (eller marerittet er kanskje bedre) kom. Menneskene var folkelige og sosialie, mens idag er vi mekaniske og følger blindt strømmen av mote og karrierevalg, i den tro at det skal gjøre oss noe lykkeligere.

Angående totalitære stater og narkotika:

Det går faktisk ann å både slå hardt ned på narkotika med større politiressurser uten å begrense vår frihet noe særlig. Se på New York

Det blir iallfall feil å seie at Noreg er så fælt at folk reiser vekk på ferie. Hadde Noreg vore heilt elendig så hadde folk ikkje hatt råd til å reise på ferie!

Og det er jo slett ikkje rart at det er mindre narkotika i totalitære statar. Det er jo klart at i ein politistat er det lettare å halde slikt under oppsikt.

Så hvorfor drar nordmenn så ofte på feire, hvis vi har det så bra her?

Og hvorfor sitter turister igjen med et råttent inntrykk av Oslo?

Blir vi noe lykkeligere av stort fint hus, båt, bil etc. Er vi virkelig lykkeligere enn folk i f.eks Italia?

Hvorfor tror halve verden at Norge er en gate i Sverige, hvis vi på kåring etter kåring er verdens beste land å bo i? Burde vi ikke være mer kjent?

Hvorfor produserer vi knapt noe som helst her i landet, og er avhengig å kjøpe det aller meste fra utlandet?

Hvorfor sitter folk sure og jævlige på bussen, t-banen, toget, trikken etc. og stirrer paralysert rett fram eller ut av ruta, hvis vi har det så bra her i landet? Om du prater til en fremmed så tror han/hun du ofte er sinnsvak. Har vi ingen livsglede her? Noe er jo alvorlig galt. Landet går kanskje på skinner, men automatikken gjør oss døsige, late, gretne og monotone. Vi har rett og slett “glemt å smile”.

Hvorfor øker kriminaliteten i et land som stadig blir rikere? Den burde jo minke, når mulighetene for, trygd, jobb, utdannelse og endog karriere er enorme.

Hvorfor er gjennomsnitthelsen skrekkelig i landet, til tross at det overalt finnes lett tilgjengelig og gratis info. om å holde seg frisk og sunn på enkelt vis? Riktignok har vi høy levealder her i landet, men det er fordi leger og kirurger må skrive ut medisin og/eller “lappe oss sammen” til stadighet.

Hvorfor tømmes bygde-norge for mennesker?

Hvorfor øker prostitusjonen? Hvis vi har det så bra, så burde jo sexlivet til både kvinner og menn være i orden. Mennene drar til sentrum og kvinnene til Tyrkia. Og hvorfor må så mange av de restrerende mennene dra til Tailand, Vietnam og Fillipinene etc. for å få seg kone? Er ikke deres velstand, penger og rikdom forlokkende på norske kvinner? Og mange kvinner drar til Cuba, Spania, Jamaica osv for å finne seg en mann. Vi bor altså i “verdens beste land” men liker ikke trynet på hverandre.

Hvorfor blir vi ikke kvitt narkotika-salget og bruken i verdens beste land? Dette har jo tilogmed pil råtende, totalitære regimer klart å nærmest utrydde.

Og hva er det egentlig vi er best i? Jo vi er best i å tjene penger (enten gjennom jobb eller NAV) og vi har de beste mulighetene for det ene og det andre. Likevel er vi altså ikke lykkeligere enn andre land. Hva har gått galt?

Landet har nå vært i noen tiår på olje-ferie, og i historisk sammenheng så vil ikke vår olje-ferie vare særlig lenge. Det blir som å ta inn på et 7-stjernes luksushotell med alle sine fasiliteter med shoppingmuligheter og serverdigheter i nærmeste omkrets. De første ukene er helt kjempeflott, men så når man et visst punkt, blir bare monotont og kjedelig. Og man blir rastløs og ulykkelig. Som en prinsesse i toppen av et tårn med alle sine smykker og himmelsenger.

En dag tar olje-ferien slutt, og da får man panikk.
Vi har nemlig ingenting å gå tilbake til. Landet må bygges opp igjen fra grunnen av, gjennom knallhardt arbeid. Og først da vil bli lykkelige igjen. Fordi lykke stagnerer etter kontante oppturer; omtrent slik som narkotika fungerer over tid. Landet er derfor i en slags olje-narko-rus, og sosialistene er verst her. De nekter å høre på oss som kommer med fremtidige advarsler, og ler hånlig av oss, slik som en rusmisbruker ofte gjør, hvis du forteller ham at det han gjør er både uansvarlig og farlig for både ham selv og andre.

Ekte lykke oppstår når man lærer seg kontrastene mellom både skikkelige nedturer og skikkelige oppturer.

Norge er bra. S L U T T å S Y T !

Expat

Og din kunnskapsløshet om Frp og fordommer mot Frpere er bare trist.